Maisha M. Auma
Mangfoldsgapet i barnelitteraturen
"Historier er viktige. Mange historier er viktige. Historier har blitt brukt til å utnytte og undertrykke folk, men historier kan også brukes til å styrke og humanisere."
Chimamanda Ngozi Adichie i "The Danger of a Single Story" (Adichie, 2009 – "Faren ved kun å fortelle den ene historien")
Av Prof. Dr. Maureen Maisha Auma
Om å være ekskludert
Når barn begynner å utforske litterære verdener, blir de konfrontert med en virkelighet bestående av dyptliggende forskjeller. Når jeg skriver om flerlags interseksjonelle erfaringer av å "mangle i litteraturen", om den manglende framstillingen av hypermangfoldige virkeligheter i barnebøker, sett fra mitt sted i Berlin, innebærer det å se på konteksten til barnelitteraturen i tyskspråklige land. Det handler også om å se på den bredere europeiske konteksten, på underrepresenterte geopolitiske sammenhenger som dagens samfunn i Afrika, Asia og Sør-Amerika, så vel som de levde virkelighetene til urfolkssamfunn hvis daglige erfaringer og territorier er slettet fra fortellinger om sosiale virkeligheter. I tillegg ser jeg på den nordamerikanske konteksten, som en kontekst hvorfra global dominans spres når det gjelder å fortelle om sosiale virkeligheter, men samtidig som et sted for kreativitet og motstand når det gjelder å initiere og kjempe for mer mangfold, inkludering, sosial rettferdighet og antirasisme i barnebøker. Den feministiske nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie advarer mot farene ved kun å fortelle "den ene historien" som er basert på den geopolitiske dominansen til hvit- og vest-sentriske fortellinger. Hun setter spørsmålstegn ved fortellinger som generaliserer erfaringene til de som er identifisert som hvite, mannlige, funksjonsfriske, "hvite kristne", heterofile, personer som identifiserer seg som menn eller som tilhører middelklassen. Sentralisering av disse perspektivene skjer på bekostning av svarte, urfolk, fargede, sinti og roma, muslimsk- eller jødisk-identifiserte, ikke-praktiserende religiøse, funksjonshemmede/annerledes-fungerende, arbeiderklassen eller fattige arbeidere, personer som identifiserer seg som kvinner og LHBT-personer.Ensidigheten som formidles i barnebøker, inneholder problematiske normaliseringer. Den mest omfattende studien av barnebøker som ble gjennomført i USA på 1900-tallet ("Gender in Twentieth-Century Children's Books: Patterns of Disparity in Titles and Central Characters") analyserte 6000 bøker utgitt fra 1900 til 2000. Studien ble utført av kjønnssosiologer ved Florida State University (McCabe, Fairchild, Grauerholz, Pescosolido og Tope, 2011). Det viktigste funnet er at når voksne menn og hanndyr regnes som én kategori, blir de framstilt som hovedpersoner i 100 % av alle de analyserte barnebøkene. Voksne kvinner og hunndyr blir kun framstilt som hovedpersoner i 33 % av bøkene. Rasialisert marginalisering i utgivelser for barn viser et lignende ulikhetsmønster: Basert på deskriptiv statistikk som har blitt samlet inn av Cooperative Children's Book Center, CCBC i Madison/Wisconsin (Diversity Gap Studies) siden 1985, fant David Huyck og Sarah Park Dahlen enorme forskjeller mellom framstillingen av BIPoC [1]-barn og dyrefigurer og hvite rollefigurer i barnebøker (Stechyson, 2019). I de rundt 3000 nye barnebokutgivelsene i 2015 var 73,3 % av hovedpersonene hvite barn, 12,5 % var dyr (inkludert fantasifigurer og objekter), og alle grupper som var marginalisert på grunn av rase, utgjorde til sammen kun 14,2 % av hovedpersonene. Dette bildet endret seg i 2018 – da var 50 % av alle hovedpersonene hvite, 27 % var dyr (inkludert fantasifigurer), og alle grupper som var marginalisert på grunn av rase, utgjorde til sammen kun 23 %. Antall fargede barn ("Children of Color") i hovedroller var dermed lavere enn antall dyrekarakterer. Det er ingen problemer med å vise dyr, fantasifigurer og livløse figurer, men det ser ut til å være motstand mot å framstille fargede barn og deres virkeligheter.
Skadelige fiksjoner
De sosiale verdenene som framstilles i barnelitteraturen, er for det meste fiktive. De har imidlertid vist seg å være systematisk ekskluderende. Der BIPoC-barn er inkludert, har skildringene av dem og de geopolitiske områdene som er knyttet til deres liv, en tendens til å være stereotypiske, stigmatiserende eller dehumaniserende (Auma, 2018). Mange tyske billedbøker og barnebøker normaliserer den "hvite eventyreren". Siden 1937 og fram til i dag har den tyske skoprodusenten Salamander gitt ut et tegneseriehefte med sin maskot i hovedrollen. Han er en brannsalamander og heter "Lurchi" (fra det tyske ordet for salamander, Lurch). I den fjerde utgaven av "Lurchi bei den Wilden" ("Lurchi hos barbarene") fra 2019 maler Lurchi seg selv svart (som er blackface). I tillegg brukes et rasistisk begrep da det fortelles at Lurchi er blitt til en "N****lein" (en liten n****). Lurchi gjør dette for ikke å bli kokt levende og spist (Bochmann/Staufer, 2013:7). Den geopolitiske konteksten til dette "eventyret" er et BIPoC-samfunn. Andre tyske/europeiske eksempler på den hvite eventyreren er "Den vesle heksa", "Pippi Langstrømpe på Kurrekurreduttøya" og Tintin-tegneseriene ("Tintin i Kongo") for å nevne noen få (Auma, 2018). BIPoC-barn og deres samfunn blir systematisk framstilt som latterlige, komiske, barbariske, naive eller umoralske, nærmere naturen enn kulturen og som skapninger som er avhengige av hvit kunnskap og velvilje (Auma, 2018). Slike framstillinger er ikke bare fiktive, men også skadelige! De fratar ikke bare svært unge BIPoC-lesere et positivt selvbilde og positive bilder av deres sosiale verdener, de tvinger dem også til å takle normaliseringen av nedvurderingen av dem, å bli oversett eller dehumanisert. Unge lesere må "lese mellom det rasistiske/skadelige innholdet" (Masad, 2016). Disse mønstrene av nedvurdering er ikke uriktige framstillinger, men de er giftige fordi de skader selvtilliten til barn som er marginalisert på grunn av rase. Regelmessigheten av disse framstillingene av geopolitiske sammenhenger knyttet til BIPoC og deres sosiale liv, er en form for kulturell vold.Sterke lesere
Jeg vil avslutte med noen tanker om initiativer som jobber for mer rettferdighet, rase- og normkritisk interseksjonalitet og sosial, økonomisk og politisk inkludering i barnelitteraturen. De ønsker å fremme produksjonen av ulike verdener i barnebøker og andre medier for barn som henvender seg til sammensatte hypermangfoldige samfunn/mini-offentligheter. Et felles mål for to europeiske initiativer, DRIN (Diversity, Representation, Inclusion and Norm-Critique) og "Powervolle Lesende" [2] (sterke lesere) er å samle nøkkelaktører på arenaen for produksjon, sirkulasjon og konsum av barnebøker. De ønsker spesielt å sette stemmene og perspektivene til marginaliserte sosiale grupper i sentrum igjen. Fire nordamerikanske initiativer, "WNDB #WeNeedDiverseBooks," Disability in Kid Lit", " Young, Black and Lit" og " I am Here, I am Queer, What the Hell Do I Read?", er en inspirasjon for kvaliteten til nødvendige interseksjonelle tilnærminger til rettferdighet og for arbeid som kreves for konsekvent å styrke ulike og marginaliserte unge lesere. Initiativene bygger på Rudine Sims Bishops oppfordring om å skape og normalisere "vinduer og speil" for unge lesere som er marginalisert på grunn av rase. "Speil" hjelper unge BIPoC-lesere til å se seg selv, sine sosiale liv og de geopolitiske regionene som er knyttet til deres hypermangfoldige diasporiske virkeligheter, representert som normale elementer i hverdagsfortellinger. "Vinduer" kan lukke "empatigapet" mot marginaliserte grupper ved å normalisere måten de møter hindringer på og betingelsene for deres dehumanisering. De gir et viktig innblikk i livene til våre "marginaliserte naboer" som sjelden er framstilt i barnemedier.Ifølge Chimamanda Adichies utvider slike tilnærminger omfanget av historiene vi forteller og leser. De knytter oss sammen igjen i vår daglige kamp for å bekrefte vår egen og hverandres menneskelighet.
Kilder
Adichie, Chimamanda Ngozi (2009): TED-Talk "The Danger of A Single Story". Transkript, online: https://www.ted.com/talks/chimamanda_ngozi_adichie_the_danger_of_a_single_story/transcript#t-1110035Auma, Maureen Maisha (2018): Kulturelle Bildung in pluralen Gesellschaften: Diversität von Anfang an! Diskriminierungskritik von Anfang an!. I: KULTURELLE BILDUNG. Online: https://www.kubi-online.de/artikel/kulturelle-bildung-pluralen-gesellschaften-diversitaet-anfang-diskriminierungskritik-anfang
DISABILITY IN KID LIT: http://disabilityinkidlit.com/
Gender in Twentieth-Century Children's Books: Patterns of Disparity in Titles and Central Characters Janice McCabe, Emily Fairchild, Liz Grauerholz, Bernice A. Pescosolido og Daniel Tope, Gender & Society 2011, s. 25:197
Gender bias uncovered in children's books with male characters, including male animals, leading the fictional pack. I: Science Daily, 4. mai 2011, online: https://www.sciencedaily.com/releases/2011/05/110503151607.htm
Bochmann, Corinna/Staufer, Walter (2013): Vom "N*-könig“ zum „Südseekönig" zum...? Politische Korrektheit in Kinderbüchern. Das Spannungsfeld zwischen diskriminierungsfreier Sprache und Werktreue und die Bedeutung des Jugendschutzes. I: BPJM-Aktuell (Bundesprüfstelle für jugendgefährdende Medien) (2/2013).
Decke-Cornill, Helene (2007): "Literaturdidaktik in einer 'Pädagogik der Anerkennung': Gender and other suspects". I: Wolfgang Hallet und Ansgar Nünning (red.): Neue Ansätze und Konzepte der Literatur- und Kulturdidaktik. Trier: WVT Wissenschaftlicher Verlag Trier, 239–258.
Masad, Ilana (2016): Read Between the Racism: The Serious Lack of Diversity in Book Publishing. http://broadly.vice.com/en_us/article/9aex3p/read-between-the-racism-the-serious-lack-of-diversity-in-book-publishing
Bishop, Rudine Sims (1990): "Mirrors, Windows and Sliding Doors". Originally Appeared in Perspectives: Choosing and Using Books for the Classroom, 6(3). www.scenicregional.org/wp-content/uploads/2017/08/Mirrors-Windows-and-Sliding-Glass- Doors.pdf
#WeNeedDiverseBooks: http://ccbc.education.wisc.edu/books/detailBook.asp?idBooks=9187&BOW=true
Young, Black and Lit: https://www.youngblackandlit.org/
DRIN Network: https://www.goethe.de/ins/fi/de/kul/sup/drin.html
Generation Adefra Blog (2020): POWERVOLLE LESENDE! EIN LESE(AB)ZEICHEN. http://www.adefra.com/index.php/blog/89-powervolle-lesende-ein-lese-ab-zeichen-2 [16.10.2020]
Blog Leewind.Org: I'm Here. I'm Queer. What the Hell Do I Read? Online: https://www.leewind.org/search/label/Jacqueline%20Woodson [16.10.2020]
[1] BIPoC er en forkortelse for "Black, Indigenous, People of Color" (svarte, urfolk, fargede).
[2] Nettsidene til begge initiativene finner du i mine kilder.