Chantal-Fleur Sandjon
Helter etterlyses: fargede barn i billedbøker

Egenrådige enhjørninger, eventyrlystne snegler og klønete spøkelser – det er helt naturlig at disse figurene kan være helter i billedbøker. Men hva med fargede barn, er det like naturlig at de er i sentrum? Goethe-Institut Finland inviterte meg til å bruke to uker til å finne ut dette

Av Chantal-Fleur Sandjon

På min første dag i Helsinki møter jeg Tuikku. Tuikku liker makaroni og fargen oransje. Tuikkus katt heter Ytsi. Alt dette får jeg vite på første side i billedboken Tuikun tärkeä tehtävä (Tuikkus viktige oppgave). Katten er grå, og Tuikku er svart – et faktum som ikke tematiseres eksplisitt på noen side i debutboken til den finske forfatteren Johanna Lestelä. Fokuset er derimot på vennskap, krangling og forsoning – og selvfølgelig Tuikku, med sine bokstavelig talt tungt fordøyelige følelser, med oransje klær og høyt oppsatt afrohår.
 
Jeg lar meg begeistre av Tuikku – og av Finland, på mange måter. De rundt 5,5 millioner innbyggerne i dette landet overgår oss ikke bare når det kommer til forventet levealder eller PISA-resultater. Finland var dessuten det første landet i Europa som innførte stemmerett for kvinner i 1906, og siden desember 2019 har landet blitt ledet av verdens yngste statsminister, Sanna Marin. Og nå er det også hjemmet til Tuikku, et svart barn som er hovedpersonen i en historie som ikke handler om erfaringer med rasisme eller om å tilsynelatende føle seg fremmed eller annerledes. Det er en enkel bok, en lavmælt og hverdagslig historie. Man kan kalle den alminnelig, men det er nettopp denne hverdagsligheten og naturligheten Tuikku framstilles med, som gjør dette til en så usedvanlig bok.
 
"Den manglende eller ofte stereotypiske framstillingen av fargede barn var avgjørende for at vi startet et langsiktig prosjekt om mangfold i barnelitteraturen, forklarer Isabel Hölzl, lederen for Goethe-Institut Finland. "Migrasjonen til Finland har økt svært raskt de siste årene. Hvordan det finske samfunnets sammensetning er i dag, blir fremdeles altfor lite tematisert i barnebøker."

Kun én av hundre bøker

På slutten av 2019 er illustratøren EL BOUM og jeg i Helsingfors i drøyt to uker for å bidra med vår erfaring som fargede skribenter og illustratører og hjelpe til med utformingen av Goethe-Instituts prosjekt. Vi vet at denne ubalansen i framstillingen av samfunnets mangfold ikke er begrenset til Finland. For eksempel gjennomførte det britiske Centre for Literacy in Primary Education (CLPE) en studie i 2017 som viste at kun 1 % av de utgitte barnebøkene hadde et farget barn som hovedperson, og at 4 % av bøkene inneholdt fargede bifigurer. Det er ikke gjort liknende studier i hverken Tyskland eller Finland, men fargede helter – i motsetning til enhjørninger – kan man stort sett lete forgjeves etter. En kjensgjerning som også kritiseres av Tuikki-forfatteren Johanna Lestelä: "Jeg er lærer på en svært heterogen skole i Esbo. Da jeg lette etter bøker som egner seg for barna her, la jeg merke til at rollefigurer med mørkere hudfarge vanligvis bare er i sentrum når bøkene handler om mangfold, og ellers er de ikke annet enn bifigurer."
 
Dette er spesielt problematisk fordi billedbøker gir allerede svært små barn et bilde av hvordan alt tilsynelatende er organisert, fra sosiale rangstiger til skjønnhetsidealer. Bøker følger barna i oppveksten. De hjelper barn å forstå verden rundt seg og deres egen plass i den. Hvis fargede barn overhodet ikke forekommer i disse verdenene som åpenbarer seg mellom to bokpermer, eller bare vises skyggeaktig som bipersoner, opplever de igjen primært ekskludering eller annengjøring ("othering"). Samtidig gir ikke disse bøkene hvite barn muligheten til å møte virkeligheten i et pluralistisk samfunn som noe helt naturlig. Så dette er en forsømt sjanse på to måter når det gjelder å vise ulike identiteter og bygge et demokratisk samfunn.
 
Goethe-Institut Finland ønsker å gjøre noe med dette og vil blant annet etablere og styrke nettverk om mangfold i barnelitteraturen i 2020 og hjelpe forlag med å utforme et mer mangfoldig program. Hölzl legger til: "For oss er det også viktig å samle god praksis fra ulike land og gjøre gode bøker som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet vårt, tilgjengelig for et bredt publikum."
Men hvordan skal "god" defineres i denne sammenhengen, nettopp for å kunne skille velmenende fra vellagede bøker?

Hva er gode bøker?

I 2018 publiserte det tyske instituttet Fachstelle Kinderwelten (Institut für den Situationsansatz) en omfattende "Sjekkliste for fordomsbevisst vurdering av barnebøker" (Checkliste zur vorurteilsbewussten Einschätzung von Kinderbüchern). Den tydeliggjør at det ikke bare handler om å vise mer mangfold i barnebøker, men også om hvordan. Blir for eksempel alle personer vist i sitt mangfold, og unngås stereotyper, også med hensyn til klær og fysiske egenskaper? Kan alle barn opptre med sin egen individualitet, med helt ulike interesser, egenskaper og evner? Hvem har en aktiv rolle, hvem bidrar til problemløsninger, og hvem kan ta ledelsen?
 
God kan derfor bety mange ting. Gode bøker tar hensyn til mangfold – de gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, også gjennom hvem som har en aktiv rolle i dem, og hvem som er i sentrum av historien. Gode bøker er normkritiske – de gir alternativer til samfunnsnormer, som for eksempel tradisjonelle kjønnsroller og stereotypiske egenskaper som brukes til å beskrive mennesker med flyktning- eller migrasjonsbakgrunn. Gode bøker er fordomsbevisste – de forutsetter at man befatter seg med egen posisjonering, egne fordommer og ekskluderende mønstre når bøkene produseres.
 
Dette er store og delvis overlappende begreper. Til syvende og sist har de først og fremst ett mål: at bøker for de yngste blir til bøker for alle barn. At de hjelper barn å utvikle et positivt selvbilde og med å drømme – ikke bare om snakkende enhjørninger, snegler og spøkelser, men også om deres egen plass i verden og dens mange mulige former.

 

Gode bøker av alle for alle!

Den tospråklige billedboken "Traumberufe" (Viel & Mehr, 2014, 4+) inviterer til å drømme om yrkesønsker uavhengig av opprinnelse, kjønn, funksjonsevne og sosial status. Drømmer og selvbestemmelse er også i fokus i utgivelsen "Julian ist eine Meerjungfrau" (Knesebeck, 2019, 4+), der en svart gutt lengter etter å være en havfrue. (Den norske oversettelsen "Julian er en havfrue" ble utgitt på Mangschou forlag i 2020). Serien "Nelly und die Berlinchen" (Hawandel, 2016 og 2019, 4+) handler om en tysk jente med afrikansk bakgrunn. Den lar fargede barn legge planer, løse gåter og vise glede og sinne. Billedbøkene "Meine wilde Wut" (Beltz & Gelberg, 2018, 4+) og "Ich bin jetzt ... glücklich, wütend, stark" (Carlsen, 2017, 3+) åpner for nesten like store følelsesverdener for både fargede og hvite barn.
 
Ideen om "Gode bøker for alle" innebærer også at de er skrevet og illustrert av alle, for vårt eget perspektiv påvirker ikke bare hvordan vi opplever verden, men også hvordan vi beskriver den. Mer mangfold bak en barnebok vil over tid også føre til mer mangfold i selve barneboken, rett og slett fordi forfatterne og illustratørene implisitt eller eksplisitt innlemmer sin egen hverdag og sin egen virkelighet i boken – ja, selv når de skriver om enhjørninger, snegler og spøkelser.
 
Denne artikkelen ble først publisert i februarutgaven av Eselsohr – Fachzeitschrift für Kinder- und Jugendmedien i 2020.