Dramaspill i fremmedspråkundervisningen
For en forestilling!

Das Klassenzimmer in eine Theaterbühne verwandeln.
Foto: © Bernhard Ludewig

Dramapedagogiske metoder har i flere år hatt en økende popularitet, også i fremmedspråkdidaktikken. Hvorfor fungerer de, og hvordan kan de innlemmes i undervisningen? Det kan du teste ut selv med dramaspill.
 

For tilhengerne av dramapedagogiske metoder i fremmedspråkundervisningen er fordelene med denne arbeidsmetoden åpenbare: Den fremmer handlingsorientert og kooperativ læring (Birnbaum 2013), elevene utvikler egne strategier til hvordan de kan håndtere feil (Johnstone 2010), fantasien stimuleres, det de lærer knyttes til følelser og den kommunikative kompetansen øker (Haftner & Kuhfuß 2014).
 
Det finnes ulike tilnærminger til hvordan man arbeider med teatermetoder i undervisningen. Elevene kan for eksempel studere teaterstykker som allerede er en del av pensum, og eventuelt lage en forestilling av en tilpasset versjon (Birnbaum 2013). Fremmedspråklærere kan la seg inspirere av teaterpedagogikken og bruke den til å formidle bestemte læringsinnhold, som for eksempel å øve på grammatikalske strukturer eller språklige regler i scener (se Kirsch 2013). Lærere kan dessuten bruke teaterimprovisasjon der elevene helt spontant improviserer en scene (Haftner & Kuhfuß 2014). Felles for alle tilnærmingene er fysisk aktivitet og lek med fantasien. På denne måten blir de fiktive situasjonene til hendelser som nesten virker virkelige. Elevene lærer mens de er i bevegelse, med hele kroppen og gjennom å forestille seg andre sanseinntrykk.
  Kleine Szenen können das Sprachenlernen unterstützen. Kleine Szenen können das Sprachenlernen unterstützen. | Foto: © Martin Welker Bilde 2: Korte scener kan fremme språklæringen. | Foto: © Martin Welker
 
 Være en annen

Når vi spiller teater, kan vi være en annen enn oss selv. Når elevene gjør en feil mens de spiller en fiktiv karakter, tar de det ikke så personlig. Dessuten er selve scenen mye viktigere enn de små språklige feilene. De dramapedagogiske øvelsene fremmer både deltakernes spontanitet og kreativitet. Det å spille en fiktiv karakter bryter ned barrierer når det gjelder å snakke fritt, og bidrar til at elevene gjør det bedre. I hverdagen improviserer og reagerer vi hele tiden spontant på omgivelsene våre. I mange av de dramapedagogiske øvelsene kan slike situasjoner simuleres gjennom en fiktiv virkelighet. Når elevene dykker ned i en annen verden for en stund, kan de bruke det vokabularet og de språklige strukturene de allerede behersker. Mangler de et ord, vil de spørre av egen interesse eller slå det opp selv. Dermed er forutsetningene for læring på eget initiativ og positive følelser i læringsprosessen gitt.
  
Forberedelse er viktig

Det er spesielt viktig at elevene har en trygg ramme. Læreren vil bare være i stand til å overtale elevene til å delta i situasjoner som er ukjente i starten, hvis de trives i gruppen. Som elever med delvis begrensede språkkunnskaper, våger de seg ut i et usikkert terreng. I tillegg kreves det av dem at de skal spille med intime ting som følelser og fri assosiasjon. Læreren gir elevene en grunnleggende trygghet ved å vise at han er på samme nivå som elevene, og bør ikke være redd for å gjøre ting foran gruppen som kunne vært «pinlige» i en annen kontekst. Da vil også elevene ha mot til å gjøre det samme, og gruppens dramaspill kan begynne. Dessuten må elevene forstå at feil er en svært viktig og uunngåelig del av læringsprosessen og noe de trygt kan gjøre i denne sammenhengen.

Cvičenia, na uvoľnenie tela, sú dôležité. Cvičenia, na uvoľnenie tela, sú dôležité. | Foto: © Martin Welker Oppbygning av en teatermodul i fremmedspråkundervisingen

Oppvarming av kropp og sjel før et dramaspill er like viktig som før en idrettskonkurranse. Det finnes øvelser og leker som får gruppen i riktig modus. Det kan også være nyttig å gjøre forberedende øvelser eller samle noen ord til en enkel lek. Under planleggingen kan det være lurt å tenke gjennom timen fra slutt til begynnelse. Hvis slutten av timen skal være stykket «Parkbenk» der to personer møtes på en scene som fiktive karakterer og har en kort improvisert dialog, er det viktig at elevene først lager karakterer og øver på en dialogstruktur. Som en generell regel bør teatermoduler planlegges godt i forkant, men når de senere gjennomføres i undervisningen, må læreren være fleksibel. Læreren kan informere klassen om de språklige reglene på forhånd eller etterpå. Hvis bestemte feil gjentas, kan læreren gjøre notater underveis og gå nærmere inn på dem til slutt. Nye gloser som oppstår spontant i arbeidsprosessen, kan skrives ned slik at alle kan se dem. Det er viktig at dramaspillet ikke avbrytes lenger enn nødvendig.