Fornærmelser i skolegården, hatefulle ytringer i friminuttet – Simone Fleischmann, formann i det bayerske lærerforbundet, advarer mot en aggressiv omgangstone og retter en appell til kolleger, foreldre, journalister og politikere. For som hun sier: «Barn lærer av rollemodeller.»
Simone Fleischmann, i sommer publiserte det bayerske lærerforbundet manifestet «Haltung zählt» (holdning teller). Der advarer dere mot en splittelse av samfunnet først og fremst på grunn av høyrepopulister og høyreekstremister og imøtegår den økende aggressiviteten i retorikk og omgangsformer. Hvorfor var et slikt manifest nødvendig?
Det er flere grunner: Som formann i det bayerske lærerforbundet ble jeg invitert til å delta på den første lesningen av integreringsloven i det bayerske delstatsparlamentet. Der opplevde jeg hvor aggressiv stemningen var, og at delstatspresidenten flere ganger måtte be de debatterende parlamentsmedlemmene om å disiplinere seg. Og så fortalte flere og flere kolleger at de blir angrepet verbalt når de på en eller annen måte engasjerer seg i flyktningarbeid. En annen grunn var et økende antall klager fra foreldre som frykter at barna deres ikke får nok utfordringer på skolen fordi det settes opp tyskkurs for flyktningbarn.
Flyktningdebatten i samfunnet, som ofte har en polariserende effekt, er et viktig utgangspunkt for appellen. Hva er det lærerne ser i denne saken i dag?
Simone Fleischmann | Foto (Ausschnitt): © BLLV
Skolen er et speilbilde av samfunnet. Noen politikere henfaller til voldsom ordbruk, f.eks. når de snakker om flyktninger, og den aggressive politiske debatten overføres via media til foreldrehjemmene. Jo skarpere tonen er i den politiske debatten, jo dypere blir motviljen forankret i hodene på folk, og jo mindre hensyn tar de når de uttaler seg. Dette kan også observeres på skolene hvor det ropes «Jævla utlending» og minoriteter diskrimineres. Vi opplever en brutalisering av språket, noe som fører til at demokratiske prosesser ikke lenger er synlige for barn.
Hva mener du er årsaken til denne utviklingen?
Barn lærer av rollemodeller. Når de ser at voksne møter konflikter med bannord, gjør de det samme. Særlig hos barn og ungdom er det kort vei fra tanke til handling. Dette advarer vi mot, for vi ønsker å unngå at vi oppdrar en generasjon som sårer andre med aggressive ord og handlinger.
Manifestet avsluttes med å oppfordre folk til å stå opp for et tolerant og fordomsfritt samfunn og en respektfull omgang med hverandre. Hva betyr dette konkret?
Hvis en ungdom roper «Jævla utlending» i aulaen, må jeg som lærer gå fram til eleven og vise med tydelig kroppsspråk og tydelig ordbruk at dette er helt uakseptabelt: «Sånt sier man ikke!» Og være et forbilde: I stedet for å rope til eleven må læreren sette seg ned og snakke med eleven og finne ut hva som ligger bak. Konkret ønsker vi oss at lærerne skal gripe inn i skolehverdagen og sette en stopper for bruk av skjellsord – i undervisningen, i friminuttet og i skolegården, men også på foreldremøtene. Vi vil at lærerne skal oppfordre voksne og barn til å behandle hverandre rettferdig og ikke diskriminere noen. Vårt mål er også at dette manifestet skal få en bred støtte i samfunnet. Vi oppfordrer alle til å ha mot til å vise holdning og si «Stopp!» når vanskelige situasjoner oppstår.
Hvem trenger mest trening i å vise holdning: elever, lærere, foreldre, journalister eller politikere?
Det er en utfordring for hele samfunnet og den gjelder oss alle. Vi må sammen vise holdning – om det er på stamkafeen, på skolen eller i media. Hva er den underliggende tonen i en artikkel? Hva skjer hvis noen stiller noen andre i dårlig lys? Hva sier læreren på skolen? Hva sier folk hos slakteren om flyktningene i nabolaget? I slike situasjoner må vi alle være oppmerksomme og gripe inn.
Hva bør politikerne gjøre for å forbedre kommunikasjonen – bortsett fra å bruke et godt gjennomtenkt ordvalg?
Noen politikere provoserer helt bevisst til konflikt mellom ulike befolkningsgrupper. Denne gruppen vil vi sikkert ikke nå fram til med manifestet. Vi trenger mer rom for demokratiopplæring i skolen. Vi kan ikke bare slavisk forholde oss til pensum, vi må også reagere på de aktuelle endringene i samfunnet. Vi må kunne ta oss tid til å snakke med elevene om hvordan demokratiske prosesser fungerer. Hvordan kommer vi fram til en beslutning? Hvordan håndterer vi andre meninger og synspunkter? Bringer vi motparten til taushet ved å rope, eller lytter og forhandler vi? Vi må både være rollemodeller for elevene og vise dem hva en demokratisk debatt betyr.
Tror du folk vil vise hverandre respekt på skolen og i samfunnet?
Med manifestet ønsker vi å rette oppmerksomhet mot dette og forsøke å støtte folk, slik at de tør å stå opp og kjempe for det de tror på. Jeg ble lærer fordi jeg alltid har vært overbevist om at positive omgangsformer kan læres bort til, diskuteres med og demonstreres for nettopp barn og ungdom. Alle skoler skal utdanne og oppdra. Integrering, inkludering og digitalisering er tre store utfordringer for skolen. Her yter lærerne et vesentlig bidrag, og jeg har stor tro på at vi også vil lykkes med det i framtiden.
