Elevautonomi og digitale medier Mer interaktiv, mer autentisk, mer individuell

Digitale Medien schaffen Individualität.
Foto: © Syda Productions – Fotolia.com

Digitale medier brukes stadig mer i fremmedspråkundervisning. I tillegg til det rent språklige læringspotensialet har økt bruk av medier den fordelen at det fremmer elevautonomi. Men hva er styrken til digitale medier med tanke på elevautonomi?
 

Den antatte, men bare delvis empirisk påviste merverdien av å bruke digitale medier i fremmedspråkundervisning er mangfoldig sammenlignet med analog læring. Mobile enheter brukes ofte i undervisningen som kilde til informasjon og materiell. Arbeid med digitale medier styrker ikke bare den generelle mediekompetansen, men kan også motivere elvene til autentiske og selvstendige språkhandlinger på fremmedspråket. Dessuten kan bruken av digitale medier i undervisningen fremme elevautonomi.
 
Elevene blir stadig mer involvert i alle beslutninger som angår læringsprosessen, fra planlegging og gjennomføring til kritisk evaluering av eget arbeid. De lærer dermed å stille og svare på spørsmålene hva, hvordan og hvorfor (Dam 1995). Det første skrittet mot autonomi er at elevene skjønner at de har ansvar for egen læring og viser vilje til å ta dette ansvaret. Derfor bør målet med undervisningen være å skape et læringsmiljø og en atmosfære der elevene blir motiverte til å engasjere seg i sin egen læringsprosess på fremmedspråket. Brukt på riktig måte kan digitale medier være et viktig bidrag til dette.

Potensialet til digitale medier

Bortsett fra organisatoriske fordeler, som for eksempel enklere tilgang, lagring og henting av informasjon, har digitale medier fremfor alt pedagogiske fordeler. Læring er ikke lenger begrenset til klasserommet, men kan foregå hvor som helst og når som helst ved hjelp av mobile enheter og apper. I kombinasjon med effektive oppgaver kan de skape autentiske læringsmiljøer der reelle læringsmål kan oppnås ved hjelp av virkelighetsnært materiell og senere vurderes på en autentisk måte.
 
Autonomy also involves choosing the site of learning. Autonomy also involves choosing the site of learning. | Photo: © Eleven studio – Fotolia.com Disse målene kan nås ved hjelp av en rekke digitale medier som har mange bruksområder. Når elevene for eksempel skal lære nye ord på et fremmedspråk, kan de bruke verktøy som Quizlet og VLE glossary og legge til nye ord med definisjoner på virtuelle læringskort og øve på dem individuelt, men på en måte som er tilgjengelig for alle. Etterpå kan elevene anvende det innøvde vokabularet i en interaktiv quiz (Kahoot) og integrere dem i læringsgruppespesifikke ordskyer (Wordle).
 
Digitale medier kan også være nyttige for å utvikle skriveferdigheter på fremmedspråket fordi de fremmer samarbeidsorienterte skriveprosesser der elevene gjennomgår alle trinnene sammen og støtter hverandre i den individuelle læringsprosessen. Google Docs, Lucidpress, en dra og slipp-app som man enkelt kan lage innhold med, edublogs og blogger er bare noen få eksempler.
 
Nesten alle verktøy har til felles at de fremmer autonom læring og gir mulighet til å ivareta enkeltelevers individuelle behov uten å miste læringsgruppen og dens felles mål av syne (Dal- Bianco og Moore-Walter 2017).

Omvendt undervisning med digitale medier

I det store og hele gir digitale medier oss muligheten til å tenke nytt om undervisningen. I tråd med konseptet omvendt undervisning kan elevene tilegne seg teoretisk stoff i sitt eget tempo ved hjelp av forklarende videoer og tilhørende materiell. Stoffet diskuteres og innøves i klasserommet etter elevenes behov. Særlig i fremmedspråkundervisning frigjør dette tid til kommunikative og interaktive læringsopplegg fordi læreren kan bruke mindre undervisningstid på formidling av lærestoffet. Video- og lydopptak, for eksempel YouTube-leksjoner og nettsider laget av læreren eller elevene selv, kan brukes av elevene til selvstendig arbeid med stoffet. Dette har ikke bare en motiverende effekt på elevene, men fører også til en dypere kunnskapstilegnelse og viser dessuten om elvene virkelig har forstått stoffet. Når elevene lager videoer og/eller nettsider, kan de selv velge temaer som interesserer dem og være kreative i utformingen og prøve ut ulike metodologiske tilnærminger. Denne valgfriheten påvirker utviklingen av elevenes autonomi på en positiv måte. Etter en øvingsfase i klasserommet, for eksempel med problemorienterte oppgaver, følger en ny fase med kunnskapstilegning utenfor skolen ved hjelp av podkaster, blogger og diskusjonsfora på nettet.

Eksempel: digital samarbeidsorientert skriving

Nettleksikonet Wikipedia er en av verdens mest kjente nettsteder og kan brukes på mange måter i fremmedspråkundervisningen. I motsetning til et tradisjonelt analogt leksikon gir Wikipedia mange fordeler, som den hyper- og multimediale framstillingen av informasjon, noe som ikke minst gir elevene bevissthet om kilders betydning og pålitelighet. En oppgave kan være at elevene skal samarbeide om å lage en eller flere Wikipedia-artikler på fremmedspråket. Disse kan enten skrives sammen av hele læringsgruppen eller i mindre grupper, avhengig av elevenes ønsker. Hvis læringsgruppen ikke har egne ideer til en ny oppføring, eller hvis den valgte oppføringen allerede eksisterer, kan elevene finne en rekke forslag til temaer på Wikipedia-ønskelisten. Når en gruppe har bestemt seg for et tema, begynner den med (det internettbaserte) researcharbeidet. Elevene kan samle resultatene i en nettbasert tekstfil, som Google Docs, og presentere dem for resten av klassen med en PowerPoint-presentasjon. Tilbakemeldinger kan gis personlig etter presentasjonen eller på nettet i Google Docs. Verktøy som Vocaroo, en applikasjon for lydopptak, og MailVu kan også brukes til å gi tilbakemeldinger. Etterpå kan artiklene lastes opp i Wikipedia. Slike oppgaver gjør at elevene kan delta i ekte språksituasjoner som forbedrer ferdighetene deres.  De har dessuten en motiverende effekt fordi de representerer autentiske kommunikasjonssituasjoner.

God mediebruk krever elevautonomi

Brukt på riktig måte gir digitale medier mange muligheter til å utforme læringsprosesser på en mer interaktiv og mer autentisk måte. Ved å integrere digitale medier i undervisningen kan den tilpasses den enkeltes ferdigheter og behov. Når man fremmer elevautonomi i et mediestøttet læringsmiljø, er det imidlertid en utfordring at en vellykket bruk ofte krever nettopp de ferdighetene og den kompetansen som de digitale mediene skal utvikle. For eksempel krever den tydelig samarbeidsorienterte karakteren til digitale medier at elevene har en rekke ferdigheter og kunnskaper – som evnen til å utforme selvstendige arbeidsprosesser og den påfølgende organiseringen og vurderingen av samarbeidet i gruppen – noe som først læres gjennom arbeid med mobile enheter og verktøy. Ikke minst krever bruk av digitale medier at man tenker nytt med tanke på elevenes rolle i institusjonelle læringsmiljøer.

Litteratur

Dam, Leni (1995): Learner autonomy 3. From theory to classroom practice. Dublin: Authentik.
 
Dal-Bianco, Veronica/Moore-Walter, Lawrie (2017): Tools and Collaborative Tasks for Enabling Language Learning in a Blended Learning Environment. I: Ludwig, Christian/Van de Poel, Kris (red.): Collaborative Learning and New Media: New Insights into an Evolving Field. Frankfurt am Main: Peter Lang, s. 107-131.