Ærede Lagmannsrett «La fjella leve! La fjella leve!»

 Demonstrasjon mot vindkraft
‘La fjellene leve’: Fra et demonstrasjonstog mot vindkraftprosjektet på Stokkfjellet i Saalpove (sørsamisk navn på Selbu) i 2017. | Foto (detalj): © Ingrid Fadnes

For reindriftssamer er vindkraft verken grønn eller et skifte. Det er bare nok en industri som bit for bit fragmenterer det samiske kulturlandskapet, skriver Eva Maria Fjellheim, stipendiat ved Senter for samiske studier ved UiT. 

Av Eva Maria Fjellheim

Rytmiske trommeslag og fjerne kamprop maler lydbildet til Frostating Lagmannsrett en grå desember morgen i Tråante (Trondheim), «hovedstaden» i det sørsamiske området på norsk side av Saepmie. En gruppe demonstranter har samlet seg utenfor hovedinngangen for å vise sin misnøye med Norges «grønne» energipolitikk som bryter med urfolks rettigheter når store vindkraftverk bygges ut i det samiske kulturlandskapet. De fortsetter å rope det som har blitt et gjentatt slagord for en sørsamisk bevegelse som kjemper mot «grønn kolonisering», mens partene finner sine tildelte plasser på hver side av rettssalen. Trommene fortsetter å slå, og bryter med den formelle entreen til de fem dommerne som representerer autoritet og orden i akkurat dette rommet. Alle reiser seg. Fra nå av er det rettens regler og språk som gjelder. 

Ærede Lagmannsrett, 

jeg henvender meg til retten fra en ganske tom tilhørerbenk. Som publikum har vi ikke rett eller plikt til å mene noe om saken under rettshøringen. Vi forblir stille. Etter to uker har vi imidlertid observert makt gjennom relasjoner, subtilt kroppsspråk og reaksjoner. Lyttet til monologer, avhør, beskyldinger, bekreftelser. Og ikke minst, følt på en urolig stillhet som snakker et eget språk. Vi reflekterer over problemstillingene som diskuteres. Men enda viktigere, over det som er fraværende. Nå låner jeg språket deres, og det kan hende jeg bryter noen regler. Dette er, kan du si, en sluttprosedyre fra bakerste rad. 

For ordens skyld. Partene i saken er vindkraftselskapet Fosen Vind DA og Statnett, mot de sørsamiske reineierne i Fovsen Njaarke Sijte. Etter ekspropriasjonsloven skal retten ta stilling til erstatning for de ulemper og negative konsekvenser utbyggingen medfører for den allerede sårbare reindrifta på Fosen-halvøya i Trøøndelage (Trøndelag). Fosen Vind bygger en klynge av seks store vindkraftverk med omfattende infrastruktur. Fire av dem vil direkte påvirke utøvelsen av reindrift i Fovsen Njaarke Sijte. Fosen-prosjektets totale produksjonskapasitet på 1057 MW gjør det til det største inngrepet i samiske reindriftsarealer – noen sinne. Det europeiske investeringskonsortiet Nordic Wind Power, etablert av Credit Suisse Energy Infrastructure og det sveitsiske kraftselskapet BKW, eier 40% av prosjektet. En tredjedel av energien som skal produseres er allerede solgt til Hydro under merkelappen «grønn» aluminium. Prosjektet vil påvirke trekkveier, kalvingsområder og avgjørende vinterbeiter for reindrifta. 

Ærede Lagmannsrett, 

det virker som et paradoks, men retten er også forpliktet til å vurdere om Fosen Vind og Statnett bryter internasjonal lov ved å nekte Fosen-samene retten til å praktisere sin kultur og levemåte gjennom reindrift. Konsesjonens gyldighet er fremdeles uavklart, mens vindkraftanleggene nesten er ferdigbygd. 

Et tilbakeblikk: I 2016 skaffet Fosen Vind seg en forhåndstiltredelse for bygging, før erstatnings- og gyldighetsspørsmålet var avgjort i rettssystemet. De forsikret om at det hadde blitt gjennomført en Folkerettslig vurdering. I desember 2018 valgte den norske regjeringen å ignorere anmodningen fra Komiteen for Eliminering av Rasediskriminering (CERD) om å stanse byggingen av det største av anleggene, på Storheia, inntil de hadde vurdert saken. I januar 2020, sendte den sveitsiske sivilsamfunnsorganisasjonen Society for Threatened Peoples inn en klage på den sveitsiske investorbanken BKW til det sveitsiske kontaktpunktet, for brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. 

Ærede Lagmannsrett, 

for noen er rettsalens grå nyanser og formelle setting bare «business as usual». Deres jobb er å sikre det beste økonomiske utfallet, samt omdømmet til sine arbeidsgivere. For andre er det et rom fylt med usikkerhet og bekymringer. Det er et sted hvor du har alt å tape. 

At reindriftssamer er eksperter på reindrift og kulturlandskapet de beveger seg i, er vanskelig å bestride. De beveger seg med reinen, tenker med reinen, føler med reinen. De bærer med seg århundrer med observasjoner, analyser og kunnskap om hvordan landskapet legger grunnlaget for sameksistens, overlevelse, og videreføring. Det er et gammelt (nord)samisk ordtak som illustrerer godt den nærmest umulige utfordringen med å redusere bruken av naturen til et enkelt og firkantet mønster: «Jahki ii leat jagi viellja», «Det ene året er ikke det andre årets bror». Dette stemmer enda bedre når klimaet er i dramatisk endring. Vintre med raske temperaturskift blokkerer tilgangen til beiter som låses på grunn av ising. Noen somre er uvanlig varme og tørre - noe som gjør det umulig å samle flokken. Vindkraft er bare ett av flere inngrep som fragmenterer og forstyrrer den nødvendige frie bevegelsen til dyr og mennesker, reinen og reindriftssamene. Fleksibiliteten som en bærekraftig reindrift er avhengig av, reduseres gradvis. 

I rettssalen utgjør fakta, juridisk presedens og hard retorikk spillereglene. Følelser og menneskelige reaksjoner gis liten plass. For å følge disse reglene, snakker noen på dine vegne. 

Fosen Vind og Statnetts advokater er opptatt av reindriftens plikt til å tilpasse seg utviklingen til storsamfunnet. Eventuelle økonomiske tap må bevises med årsak-virkning for å bli kompensert. Deretter forsøker de å dokumentere at effekten av virksomheten er ubetydelig, og at andre inngrep er årsaken til utfordringene reindrifta møter. Tilnærmingen er instrumentell, og logikken er økonomisk. De antar at reinen vil unngå området under bygging, men gradvis komme tilbake og tilpasse seg de nye inngrepene. Negative effekter kan unngås gjennom avbøtende tiltak. Området Fovsen Njaarke Sijte disponerer er stort og reingjeterne kontrollerer reinsdyrene. Det er nok å ta av. Reindrift er en næring, hevder de. Reinsdyra kan fraktes i lastebiler. De kan fores med kraftfor. Slik blir logikken deres fjernt fra en samisk forståelse av samspillet mellom menneske, dyr og landskap. 

Premissene for rettshøringen er satt, og reindriftas advokater svarer på dem. Erstatningsrettslige prinsipper utgjør et begrenset rammeverk, som vrir seg rundt tall og beregningsmodeller. Reinsdyrets vekt, flokkens antall, investering i arbeidsmengde og utstyr. Å sammenligne reindrift med hvilken som helst annen jobb eller industri, er en nesten umulig oppgave. Likevel er det logikken i saken. For å kunne utmåle erstatningen, er det tvist om kunnskap. Ekspertvitner innkalles på grunnlag av sine yrker og sin kompetanse: biologer, økonomer, ingeniører og naturressursforvaltere. Hvor mange kilometer vil reinen unngå turbinene og kraftlinjene, og hvordan kan dette tapet beregnes og måles i pengeverdi? De er grunnleggende uenige. 

Ærede Lagmannsrett, 

spørsmålet er imidlertid: Hvem sin kunnskap teller mest når millioner allerede er investert? Når utbyggingen nesten er gjennomført? 

Det er et annet presserende spørsmål som er umulig å komme unna: Hvordan kan verdien av det samiske kulturlandskapet måles i penger? 

...fortsett å lese