The Right to Be Cold

“The Right to Be Cold” er et tverrfaglig prosjekt som omfatter flere land, med fokus på det arktiske og det boreale området. Det tar opp spørsmål knyttet til urfolks rettigheter, økologi, klimarettferdighet og kultur. Stemmer med ulike perspektiver vil komme til orde på dette nettstedet. Felles for dem alle er at de er opptatt av klimaendringene som utfordrer og endrer livsvilkårene nordpå på fundamentalt vis.

Prosjektets fokus er en sirkumpolar residenskjede som er planlagt for 2021. “The Right to be Cold” er et felles prosjekt mellom Goethe-instituttene i Helsinki, Montréal, Novosibirsk og Oslo.

Nettstedet 

Nettstedet og artiklene utformes i samarbeid med vårt rådgivende styre som består av fagfolk fra de forskjellige regionene. Det er fagfolk som skriver essays, foreslår intervjupartnere og velger temaer. Det tette samarbeidet og utvekslingen er viktige for nettstedet.

Til det rådgivende styret

Residenskjeden

Et annet fokus på dette nettstedet vil være residenskjeden, som er utgangspunktet for prosjektet og planlagt å finne sted sommeren 2021. Deltakere fra forskjellige fagområder vil få mulighet til å utveksle tanker og ideer om urfolks rettigheter, økologi, klimarettferdighet og kultur med lokalsamfunn i Nunavik, Finland, Jakutia, Norge og Sameland og andre deltakere. Gjesteforskerne/-kunstnerne vil få opphold på to residenssteder hver. I løpet av disse residensoppholdene lager deltakerne egne kunstverk og forskningsprosjekter som vi også vil vise fram på dette nettstedet.  

Til residenskjeden

Navnet “The Right to be Cold”

Prosjektets tittel kommer fra inuittenes lange kamp for å få sine rettigheter knyttet til klimaendringene. Boken med samme navn av Sheila Watt-Cloutier (2015, Allen Lane Publication) vitner om hennes banebrytende arbeid med å knytte klimaendringer til menneskerettigheter med inuitt-oppropet som hun og 62 andre inuitter fra Canada og Alaska leverte til Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen i Washington DC i 2005. Inuitt-representanter og klimaaktivister bruker dette uttrykket i sin kamp i håp om at den politiske ledelsen skal innse i hvor stor grad deres samfunn påvirkes av klimaendringene. Selv om kommisjonen ikke gikk videre med inuitt-oppropet, var det en historisk høring om de juridiske konsekvensene og sammenhengene mellom klimaendringer og menneskerettigheter. Okalik Eegeesiak, tidligere leder av Inuit Circumpolar Council (ICC), brukte uttrykket i sin tale på FNs klimakonferanse COP 21 i Paris den 3. desember 2015: “Klimaendringene er ikke bare et miljøproblem, de er et menneskerettighetsproblem, og smeltingen av Arktis påvirker alle aspekter ved inuittenes liv. Derfor må den endelige teksten virkeliggjøre urfolks rettigheter og beholdes i artikkel 2.2. Vi har rett til å være kalde”, argumenterte Eegeesiak.

Rådgivende styre

Hovedfokuset til The Right to be Cold er utvekslingen med lokale fagpersoner. Her presenterer vi vårt rådgivende styre som er svært involvert i utformingen av nettstedet og artiklene.
Susanne Hætta

Susanne Hætta

Susanne Hætta er en samisk billedkunstner, fotograf og forfatter fra Finnmark, på norsk side av Sameland. Hætta jobber med både kunstfoto og kommersiell fotografering, men portrett- og landskapsfotografering ligger hennes hjerte nærmest. Bøkene hennes handler om samer og samiske spørsmål og er utgitt på mange språk. Hun er utdannet innen samfunnsvitenskap og har journalistisk bakgrunn.
Pirita Näkkäläjärvi

Pirita Näkkäläjärvi

Pirita Näkkäläjärvi jobber som direktør for fusjoner og oppkjøp hos Helen, et av Finlands største energiselskaper. Hun er dessuten et valgt medlem av Sametinget i Finland. Näkkäläjärvi har ledet den samiskspråklige delen av finsk rikskringkasting i Inari, Sameland, og har jobbet for flere ledende globale selskaper som PwC, Nokia og Merrill Lynch i Helsinki og London. Hun er blitt hedret for sitt M&A- og mediearbeid så vel som for sitt frivillige arbeid som representant for urfolksgrupper. 
Anne Olli

Anne Olli

Anne Olli er en samisk aktivist fra den finske siden av Sameland. Hun har en bachelor i realfag og skal bli biologilærer. Hun er et aktivt styremedlem i Suoma Sámi Nuorat (den samiske ungdomsorganisasjonen i Finland) og Seta – LGBTI-rettigheter i Finland. Hun er opptatt av samers utdanning og ungdoms trivsel. I tillegg til å jobbe med ulike prosjekter underviser hun i samisk språk. 
Wjatscheslaw Schadrin

Wjatscheslaw Schadrin

Wjatscheslaw Schadrin ble født i Nelemnoje, en landsby i Verkhnekolymsky ulus (distrikt) i Republikken Sakha (Jakutia) i 1967. Han jobbet som lærer og senere som rektor ved den jukagirske nasjonale skole, Tekki-Odulok, i Nelemnoje, Verkhnekolymsky Ulus, Republikken Sakha (Jakutia). Han var leder for de jukagirske stammesamfunnene til "Jukagir", senere "Tekki-Odulok".
I dag jobber han ved avdeling for historie og arktisk forskning ved Institutt for humanioraforskning og urfolksstudier i nord ved den sibirske grenen til Det russiske vitenskapsakademiet.

Hans forskningsområder er historien og etnografien til små urfolk i Nord-Russland, klimaendringer, etnologisk forskning og urfolks rettigheter. Schadrin er "Chamadanidzha" (øverste leder), formann i eldrerådet til Jukagir-folket og visepresident i Republikken Sakhas forening for urfolk i nord.