Tyskerne og julemarkedet

Der Weihnachtsmarkt – en god blanding av offentlig og privat feiring

Weihnachtsmarkt in Nürnberg, Bayern  © picture-alliance / Bildagentur HuberJulen er tiden da folk trekker seg tilbake i familiens hule. På slutten av ferien er man helt utmattet, overmett og lei. Det er i hvert fall min versjon. Noen liker selvfølgelig å ha det sånn. 

Vi bør alle takke tyskerne for at de har vist oss europeere hvordan man kan overleve juleferien med helsa i behold, og hvordan man kan unngå den klaustrofobiske følelsen de dagene man er innestengt sammen med kjedelige slektninger og overivrige barn. Det er nemlig tyskerne som oppfant julemarkedet, der Weihnachstmarkt, som er en god blanding av offentlig og privat feiring.

© Gabi Schoenemann/www.pixelio.deJulemarkedet er en bemerkelsesverdig hedensk begivenhet. I bodene er det riktignok noen glitrende engler og hellige tre konger i tre, men stort sett merkes ingenting av høytidens religiøse betydning. På de ærverdige tyske markedsplassene fordrives mørket med hundrevis av elektriske lyspærer, som om bodeierne ønsker å hylle den gamle lysguden, energisløsing og global oppvarming. Poenget med det hele er selvfølgelig å vise folk varm solidaritet og gi dem en behagelig felleskapsfølelse før den uunnværlige overlevelsestesten i den egentlige julehøytiden. Og siden firmaer avlyser julebordene sine, er julemarkedene et av de få stedene der man fremdeles kan drikke seg dritings i full offentlighet med god samvittighet.

Forelsket i julemarkedet

Weihnachtsmarkt am Dom, Köln, Nordrhein-Westfalen © picture-alliance / Bildagentur HuberGlühwein jager like fort gjennom blodomløpet som Michael Schumacher pleide å kjøre i kurvene i Nürburgring. Svisj! Er det da så rart at britene har forelsket seg i julemarkedet? I julen, som for mange er en økonomisk vanskelig tid, er denne drikken den viktigste eksportvaren fra Tyskland. Tannleger i Los Angeles tenker seg om to ganger før de kjøper seg en Porsche. Finansmenn er alt for nervøse for jobbene sine til å bruke penger på en ny BMW. Men Weihnachstmarkt, det er et tysk produkt man helt fint kan ta seg råd til. I år har Köln satt opp et julemarked like ved Themsen i London, rett overfor Big Ben. Andre selger sin Glühwein på så uvanlige steder som Birmingham og Leeds.

Hvordan kan det ha seg? Det kan ikke bare være på grunn av Glühwein, som hvis sant skal sies kan forårsake den verste hodepine. Og det kan heller ikke være på grunn av varene som selges. Nei, sannheten er at Storbritannia som mange andre vesteuropeiske land har mistet sansen for en autentisk jul. Supermarkedene har åpent hele døgnet, til og med på julaften. Juletreet har stort sett blitt erstattet med en plastikkutgave med integrerte lys (det er jo så praktisk!). Barna er helt ville etter elektroniske leker – så snart gavene er pakket opp, forsvinner de inn på rommene sine og sender tekstmeldinger til vennene sine om at de tåpelige foreldrene deres nok en gang har kjøpt feil versjon av Combat eller et annet voldelig dataspill som er populært. Det handler i mye større grad om kredittkort enn om julekort. Og så er det selvfølgelig de lange dagene med tvungen fangenskap sammen med familien da man får det ene måltidet etter det andre, som i en forstadsversjon av Jungle Camp.

Made in Germany

Men tyskeren vet hvordan man skal ivareta ferien slik den pleide å være. De har faktisk oppfunnet julen. Det var den tyske ektemannen til dronning Victoria, prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, som innførte juletreet i Storbritannia. Dessuten var han en dyktig sanger og sang alltid "Oh, Tannenbaum, wie grün sind deine Blätter" for den kongelige familien som var samlet på slottet Balmoral. Albert og den tyske erobringen av viktorianske husholdninger tok også med seg praksisen med julegaver, kristtorn og misteltein. Julen er "Made in Germany". I et gammelt engelsk vers heter det: "The children of Nuremberg take pleasure in making / what the children of England take pleasure in breaking." Så nå må britene komme til Tyskland for å finne tilbake til den tapte tiden i det 19. århundret da Storbritannia var både større og koseligere.
Ved første øyekast – på Christkindlmarkt i Nürnberg eller hvilken som helst annen billigflydestinasjon – ser det ut til at tyskerne har forblitt tro mot røttene sine. På markedsplassen står det et kjempestort juletre (som i dag blir sett på som brannrisiko av de fleste britiske kommunerådene), små barn synger "Glade jul" (i Storbritannia går barnekor for å være jaktrevir for pedofile og dør derfor ut) og overalt lukter det kanel, appelsiner, medisterpølser og alkohol – rett og slett jul.

Lystig selvbedrag

Men kanskje er disse julemarkedene også bare ren simulering, et markedsinstrument som skal lure pengene ut av lommene på tilbakeholdne kjøpere eller lokke til seg godtroende turister. Hvis de så nærmere på salgsvarene, ville de se at nesten ingen av dem kommer fra Tyskland. Tysk håndverk har for lengst blitt et offer for globaliseringen. Den "tradisjonelle" porselensdukka med blonde krøller og store blå øyne er "Made in China". Armbåndet av rav er importert fra Polen. Treflyene og tretogene (mislikt av barn, men beundret av voksne) er produsert på slovakiske verksteder. Den tyske julen har blitt "out-sourced", for å bruke forretningssjargongen. Etter et par glass Glühwein merker de britiske julenostalgikerne at den kommer fra Château Aldi, og de eneste tyskerne som våger seg på den, er de lokale alkoholikerne, som like gjerne kunne ha drukket parafin. Men til syvende og sist gjør det ingenting. Det er tid for feiring – og lystig selvbedrag.
Men til syvende og sist gjør det ingenting. Det er tid for feiring – og lystig selvbedrag.

Til tross for alt ønsker Typisch Deutsch-spalten leserne sine en god jul. Og, som man sier det på tysk, god gli inn i det nye året – bare vær forsiktig så du ikke faller for hardt.
Roger Boyes
er tysklandskorrespondent i Times. Han har bodd i Tyskland i 13 år og er forfatter av spalten ”My Berlin” i Tagesspiegel. I sin bok ”My dear Krauts” forteller han med typisk britisk humor om den tyske hverdagens særegenheter.

Foto „Auslage Weihnachtsmarkt“ © Gabi Schoenemann / PIXELIO

Copyright: Goethe-Institut e. V., Online-Redaktion

Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss!
online-redaktion@goethe.de
Desember 2008

    Rorys Berlin-blogg

    Rory MacLean Weblog
    Hvordan bosetter man seg i Berlin? Skarpsindig og humoristisk beskriver reiseforfatteren Rory MacLean sitt nye hjem.

    Weblog: "Møtes i Finland"

    Under „Meet in Finland“ kan du lese hva forfattere og kunstnere som har oppholdt seg i Finland over en lengre periode etter invitasjon fra Goethe-Institut, har opplevd der.