Kunnskap

Oppgavene og tilbudene til bibliotekene over hele verden har stadig forandret og utvidet seg, også med tanke på hva brukerne ønsker og hvilke krav stedet stiller. Goethe-bibliotekene og deres medarbeidere har alltid hatt et ønske om å kunne tilby interkulturelle møteplasser – både i den virtuelle og den virkelige verden, så også i Norge.

Odd Letnes: På nettsiden til Goethe-instituttet i Norge kan man lese at biblioteket formidler "informasjon om aktuelle aspekter ved det kulturelle, sosiale og politiske livet i Tyskland" og tilbyr "bøker og medier for alle som interesserer seg for Tyskland, lærer tysk eller underviser i tysk". Hva ser du på som ditt kunnskaps- og kulturoppdrag som bibliotekar ved Goethe-instituttet?

Cornelia Fiedler: Vi ønsker ikke bare å tilby et sted hvor man kan låne bøker og andre medier om Tyskland og tysk språk, men også et sted hvor nordmenn og andre nasjonaliteter som interesserer seg for tysk, og tyskere kan møtes. Det er viktig for oss å presentere aktuelle og spennende temaer i et format som når ut til flest mulig og ikke gjør dørstokkmila for lang. Vi tilbyr forfatterbesøk, bok- og mediepresentasjoner, tandemkvelder, foredrag, diskusjoner og debatter, og vi arrangerer utstillinger som også blir vist andre steder. Vi prøver så godt vi kan å imøtekomme behovene, ønskene og forventningene til brukerne våre og er åpne og takknemlige for alle forslag og input. Hadde det ikke vært for at tyskere og nordmenn stadig spør oss hvordan de kan finne noen som de kan teste og forbedre språkkunnskapene sine med, ville vi sikkert ikke ha fått ideen om å arrangere tysk-norske tandemkvelder. Helt fra starten av har biblioteket vært fylt til randen ved disse arrangementene. Det viser hvor stort behovet åpenbart er for et slikt forum. Vi er spesielt overrasket over at det kommer omtrent like mange tyskere og nordmenn på disse kveldene og at alder og sosiale forskjeller spiller svært liten rolle ¬– for ikke å snakke om hvor bra deltakerne snakker sitt fremmedspråk. Det kommer alt fra tenåringer til pensjonister, alt fra rene nybegynnere til de som har nesten perfekt uttale, alt fra skoleelever og au pairer, doktorander, arbeidere og ansatte til forretningsførere og diplomater – alle er representert og snakker med alle. Tandemkveldene er noe vi helt sikkert kommer til å fortsette med, ikke minst fordi de bidrar til at det oppstår kontakter, bekjentskap og vennskap som også lever videre utenfor instituttet vårt.
   Utdannings- og kulturarbeidet vårt går altså ikke bare ut på å formidle kunnskap. Vi ønsker også å skape en møteplass som flest mulig vet om, og som har interessante – og gratis – tilbud som er tilgjengelige for alle.

OL: Hva slags folk bruker biblioteket deres?

CF: Vi tar som sagt imot alle som interesserer seg for tysk litteratur, kultur og språk. Forholdet mellom tyskere og nordmenn hhv. de som ikke har tysk som morsmål, er omtrent 1:3. Det er – som i alle norske biblioteker – gratis å bli medlem i biblioteket vårt, noe som særlig mange tyskere og unge folk blir overrasket over. Mange av brukerne våre er naturligvis tysklærere og -elever, akademikere og journalister eller pensjonister. Men ofte er det folk som simpelthen er nysgjerrige på og begeistret for moderne og klassisk tyskspråklig litteratur og film spesielt. Alle aldere er representert. Vi får regelmessig besøk av skoleklasser og studentgrupper, og etter at de har sett hvor mye vi har her, kommer mange av dem tilbake igjen.

OL: I Norge blir de geografiske forholdene ofte sett på som et hinder når det gjelder kulturfordeling. Nord-Norge og alle de avsidesliggende stedene føler seg ofte tilsidesatt i forhold til hovedstaden og området rundt Oslo. Hva gjør dere med det?

CF: Før var det også et Goethe-institutt i Bergen, men det ble stengt for flere år siden. At det kun finnes ett Goethe-bibliotek i et land som riktignok har nesten bare fem millioner innbyggere, men et større areal enn Tyskland, er selvfølgelig beklagelig. Vi prøver å forsyne biblioteker og lesere i hele landet, det vil si at vi også tilbyr fjernlån av alle utlånbare medier, og vi har god kontakt med mange offentlige biblioteker og skolebiblioteker i hele Norge.
   Vi er et forholdsvis lite bibliotek (vi har omtrent 7500 medier), men i løpet av de siste ti årene har antall bibliotekbrukere per år nesten tredoblet seg. I år regner vi med ca. 500 aktive brukere, det vil si at 500 personer har brukt medlemskapet sitt minst en gang for å låne noe hos oss i 2011. Selv om mange norske biblioteker har et godt utvalg av tyskspråklige medier, har vi mange flere fjernlån i dag sammenlignet med for noen år siden, naturlig nok. De stadig voksende tallene har sikkert også å gjøre med de nye mediene, nyhetsbrevet vårt og den intensive bruken av nettsiden vår, der man fra overalt kan kikke i online-katalogen vår og finne lister over medier og nye anskaffelser. Siden høsten 2011 tilbyr mange Goethe-institutter, bl.a. i regionen Nordvest-Europa, som vi også er en del av, den såkalte "Onleihe". Der kan medlemmene våre låne og laste ned e-bøker og e-lydbøker. I Norge er e-bok-utlånet ikke spesielt utbredt i bibliotekene ennå. For våre brukere utenfor Oslo betyr naturligvis "Onleihe" at de ikke lenger er så avhengig av fjernlån. Vi tror ikke at elektroniske medier vil erstatte trykte bøker – ikke minst fordi utlånstiden er kortere og dataene slettes automatisk fra leseapparatet etter en bestemt tid –, men vi ser på dette tilbudet som en enormt verdifull og viktig utvidelse av vår service. Det er først og fremst folk som bor i en region med begrenset tilgang til tyskspråklig litteratur, som vil ha glede av det.

OL: Biblioteket deres lager og organiserer også utstillinger, som f.eks. vandreutstillingen "Tyske tegnere – En utstilling om tegneseriekunst fra Tyskland".* Kan du fortelle litt om utstillingen og samarbeidet med norske biblioteker?
* (Se også Odd Letnes’ artikkel om dette i Bok og Bibliotek III/2011)

CF: For noen år siden tok Goethe-instituttet i Stockholm initiativ til et webprosjekt om tyskspråklige tegneserier. Det ble opprettet en nettside hvor man finner masse informasjon, artikler og intervjuer av, med og om tyske tegneserieskapere og deres verker. Fram til 2009 fantes den på tysk, engelsk og mange andre språk, men ikke på norsk. Vi ønsket å gjøre siden tilgjengelig for det norske publikum, også fordi vi allerede hadde merket en helt annen og mye mer åpen omgang med denne sjangeren i Norge og ante en viss interesse for den. For at den norske versjonen skulle få en verdig opptakt, bestemte vi oss for å lage en parallell utstilling om temaet "Tegneserier fra Tyskland". Vi fikk mye støtte fra de tyske forlagene Reprodukt, Carlsen og Avant, som ga oss reproduksjoner av utvalgte tegninger. Vi ville vise hvor mangfoldig denne kunstformen er og satte sammen en samling med forskjellige tegneserier: tegneserieromaner (også kalt grafiske romaner), avantgardistiske og politiske tegneserier og humoristiske vitsetegninger.

OL: Ble utstillingen lansert i biblioteket til Goethe-instituttet?

CF: Nei, vi hadde ikke nok veggplass. Dessuten ønsket vi også å nå folk som ikke nødvendigvis ville ha oppsøkt et tysk kulturinstitutt for å gå på en utstilling. At det var en utstilling om tegneserier fra Tyskland, kunne gjerne komme i annen rekke for de besøkende. Den – delvis overraskende lette og ukompliserte – tilgangen til tysk språk og kultur via sjangeren tegneserier var så å si tenkt som en positiv bieffekt. Vi tok derfor kontakt med Serieteket, tegneseriefilialen til Deichmanske bibliotek i Oslo. Vår kollega der, Berit Petersheim, ble straks begeistret for ideen og lånte oss rom og vegger til utstillingen på Serieteket. Ved åpningen fikk vi besøk av Reinhard Kleist som fikk Max og Moritz-prisen for sin tegneserie "CASH – I see a Darkness". I en samtale med den norske tegneserieskaperen Øystein Runde snakket han om arbeidet sitt, og i biblioteket vårt holdt han en tegneserieworkshop med en norsk tyskklasse. Det var en opplevelse som gjorde inntrykk.
   To måneder etter åpningen sendte vi utstillingen ut på Norgesturné. Via e-postlisten til de norske bibliotekene hadde min kollega Lisa Nordick forhørt seg om hvem som kunne ha interesse av å vise utstillingen, og reaksjonene lot ikke vente lenge på seg. Samarbeidet med de enkelte bibliotekene er svært ukomplisert. Vi setter bare opp en reiserute, sender dem reklamemateriell og informasjon i tide og holder kontakt, slik at vi er tilgjengelige hvis det skulle oppstå problemer. Bibliotekene sørger selv for at utstillingen, det vil si ca. 30 plakater og to esker med bøker, blir sendt videre til neste stasjon med bibliotekets transportservice.
   Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, både fra bibliotekarer og lærere, skoleelever og "vanlige" bibliotekbrukere. Utstillingen har blitt vist på store og små by- og bydelsbiblioteker, på universitets- og skolebiblioteker, fra Kristiansand i sør til Kirkenes lengst nord. Vi har tenkt å fortsette Norgesturneen så lenge det er etterspørsel etter og interesse for utstillingen.

OL: I mange år har stadig flere elever ved norske skoler valgt spansk som andre fremmedspråk. Tysk og fransk deler andreplassen, til tross for at tyskkunnskaper en gang var minst like viktig i Skandinavia, om ikke viktigere, enn engelsk. Hva gjør biblioteket til Goethe-instituttet for å hjelpe andre norske biblioteker med å bygge opp og utvide deres tyskspråklige litteraturbeholdning?

CF: Som sagt tilbyr vi gratis fjernlån over hele landet – forresten ikke bare til og via biblioteker, men også til privatpersoner. Da må leserne selv dekke utgiften for returen, men det er ikke dyrt og ofte mindre omstendelig enn å gå til nærmeste offentlige bibliotek. Dessuten samarbeider vi tett med Biblioteksentralen, innkjøpssentralen for norske biblioteker. Hvert år oppretter vi en katalog på norsk med anbefalinger der vi presenterer en liste over viktige og egnede titler i kategoriene skjønnlitteratur, sakprosa, barne- og ungdomslitteratur, lettleste lektyrer for tysk som fremmedspråk samt lydbøker med en kort presentasjon og innholdsbeskrivelse. Denne katalogen er en stor hjelp for mange bibliotekarer som selv bare kan litt eller ikke noe tysk og ikke har så god oversikt over det aktuelle tyskspråklige bokmarkedet, særlig når det gjelder å bestemme hva som skal kjøpes inn. I forbindelse med tegneserieutstillingen vår har Biblioteksentralen også publisert en liste med tegneserier som anbefales for norske biblioteker. Den står både i den trykte utgaven av tidsskriftet og på nettsiden deres. Hver måned publiserer vi dessuten "månedens lesetips" på nettsiden vår. Det kan være en inspirasjon til nye innkjøp og skal gi leserne leselyst. Lesetipset kommer også i vårt månedlige nyhetsbrev, sammen med mye annen informasjon om tilbudene og arrangementene i biblioteket vårt og om begivenheter i det tyske litteraturmiljøet.
   Når bibliotekarer eller bibliotekbrukere har spørsmål om tysk språk, kultur, historie o.l., tar de ofte kontakt med oss. Vi gjør research til vi har funnet svaret eller i det minste kan henvise dem videre til noen som har kunnskap om det. Dessuten oppretter vi kontakter når norske bibliotekarer har planer om å reise til Tyskland for å ta videreutdanning og besøke biblioteker der eller ønsker å få informasjon om bestemte temaer.

OL: Goethe-bibliotekene tilbyr – som de fleste biblioteker – tydeligvis ikke bare en ren informasjons- og medieservice, men yter også et stort bidrag til kultur- og språkarbeid. Hvilke andre samarbeidspartnere jobber dere med?

CF: Goethe-bibliotekene innenfor samme region, i vårt tilfelle altså regionen Nordvest-Europa, er som regel svært godt sammenvevd og har intensiv kontakt. Sånn sett er vi usedvanlig viktige samarbeidspartnere for hverandre. Vi samarbeider kontinuerlig om ulike webprosjekter som formidler tysk språk, kultur og litteratur i landene våre, som f.eks. det nevnte prosjektet "Tyskspråklige tegneserier".
   Instituttet i London startet for noen år siden nettsiden "Meet the Germans". Da den ble lansert på norsk, laget vi også en utstilling ("Typisk tysk?! Hvor tyske er egentlig tyskerne?"). Vi hadde over tusen besøkende i løpet av to måneder, noe som overgikk alle våre forventninger. En stor del av dem var naturligvis skoleklasser med tysk som fremmedspråk. På nettsiden "Meet the Germans" kan man lære alle mulige interessante, morsomme og overraskende ting om tyskerne, og mange lærere bruker den som et supplement til undervisningen. Et tredje webprosjekt heter "Oversettelse som kulturutveksling" og tar for seg oversettelser fra tysk til "våre" språk. Her finner man en oversikt over norske oversettelser av tyskspråklige titler siden 1960-tallet, først og fremst romaner. Mange forlag søker om støtte fra Goethe-instituttet når de planlegger en oversettelse fra tysk. Med dette programmet sponser Goethe-instituttet hvert år mange utvalgte titler på forskjellige språk. Viktige samarbeidspartnere er i denne sammenheng forlag, redaktører og oversettere, som vi ofte har personlig kontakt med. Oversetterne (som forresten hvert år kan søke om et stipend til en dannelsesreise til Berlin og bokmessen i Leipzig), og forlagene hjelper oss også med organiseringen og gjennomføringen av forfatterbesøk, -samtaler og -intervjuer og ved medie- og bokpresentasjoner, som vi ikke bare arrangerer i biblioteket vårt, men f.eks. også i Deichmanske bibliotek eller på Litteraturhuset. Forfatterbesøk finner ikke bare sted hos oss, på Litteraturhuset eller i Oslo, men – som regel i samarbeid med litteraturfestivaler og bokmesser – i hele Norge.

OL: Tror du at biblioteket deres er integrert i det norske bibliotek- og kulturlandskapet?

CF: Vi har bygget opp et solid nettverk av norske biblioteker, skoler, høyskoler og universiteter samt alle mulige arrangører, forlag, kultur- og litteraturformidlere. Men selvfølgelig er et slikt nettverk i stadig forandring – f.eks. på grunn av strukturelle endringer eller utskifting av personale. Dermed er nettverket vårt under konstant opp- og utbygging. Et slikt "bibliotek- og kulturlandskap" lever av menneskene som preger, former og beriker det med ideer og engasjement. Sånn sett kan et bibliotek ha sin plass i dette "kulturlandskapet", men det må også alltid være i bevegelse og orientere seg etter behovene og ønskene til dem som biblioteket vil og skal være der for.

OL: Tusen takk for intervjuet.