Elektro-biler
Norge pioneer

ELbiler Hydrogenstasjon Rosenholm Oslo
Foto: ©Svein Thompson

Fire av ti biler som er blitt solgt i Norge per september 2016 er enten hel-elektrisk eller hybridbiler, med både elmotor og vanlig motor. Kan vi klare å fjerne alle utslipp fra alle typer kjøretøy – til vanns, land og i luften?

Ja, det er mulig, og mye kommer til å skje den neste 10-15 årene. Det tror i alle fall en samling av de største interesseorganisasjonene i Norge som sammen med LO og miljøorganisasjonen Zero har laget er rapport som heter «Veikart for grønn transport – med høy mobilitet mot null utslipp i 2050».

Framtidsvisjon © Foto: ©Ruter Framtidsvisjon Foto: ©Ruter
De 12 organisasjonene tror at el-motoren er fremtiden også for busser og lastebiler og andre tunge kjøretøy. El-motoren vil vinne, også fordi den vil vise seg å være den beste og billigste løsningen. I en forbrenningsmotor, en vanlig motor, går cirka 75 prosent av alle energien til andre ting enn å drive bilen fremover. Det meste bli rett og slett varme du bare trenger når det er kaldt, og da bare litt av den. I en elektrisk motor bruker du nesten alt av energien til å kjøre og du går fra null til full effekt på et øyeblikk. Det er akkurat som når du trykker på knappen på hårføneren. Wrooom!
Dessuten slipper du oljeskift og alt annet søl. El-bilen er faktisk langt enklere, med mange færre bevegelige deler enn en vanlig bil. Derfor kommer den snart til å bli billigere å lage og langt billigere å kjøre. Strømmen kan fraktes i ledninger vi har allerede og du kan «fylle» hjemme eller på ladestasjoner. Strøm er billigere å produsere enn bensin og helt rent når du bruker den.
I dag er det fremdeles dyrere å kjøpe en elektrisk bil, hvis ikke du bor i Norge eller i et annet land som subsidierer elbiler. I Norge er elektriske biler mye billigere. Vanlige biler er veldig dyre, fordi det er store avgifter på nye biler i Norge. Faktisk er avgiftene like høye som det bilen koster rett fra fabrikken, eller mer. Men for biler med elektrisk motor er det ingen avgifter, dermed blir de langt billigere enn vanlige biler i Norge. Hybridbiler som både har en forbrenningsmotor og en elektromotor og som kan kjøre noen titalls kilometer på batteri, blir også mye billigere. Mye av avgiften blir nemlig fastsatt etter hvor høyt utslippet av CO2 per kilometer er.
        
Viel Verkehr in der Stadt © Foto:  ©Colourbox Viel Verkehr in der Stadt Foto: ©Colourbox
                               
I Norge var gjennomsnittlig utslipp per kilometer beregnet til 88 gram CO2 på de bilene som ble solgt i september 2016, det er en nedgang på en tredjedel på bare fem år (Opplysningsrådet for vegtraffik). Det er lavest i verden. Gjennomsnittet for hele EU var 119,6 gram CO2 i 2015 (European Environment Agency).

Biodrivstoff basert på råstoff fra skogen

Men hva med bussene, varebilene og lastebilene? For ikke å glemme gravemaskiner, ferger, skip og fly?
De 13 organisasjonene tror elektriske løsninger vil komme i alle sektorer, men det vil ta tid før vi kan fly et stort passasjerfly med en elektrisk motor eller trekke mange tonn tunge trailere med energien i dagens batterier. Derfor vil vi trenge mer klima- og miljøvennlig biodrivstoff. I Norge har Statkraft, statens kraftselskap, planer om å starte produksjon av biodrivstoff basert på råstoff fra skogen. I 2020 skal de første dråpene basert på flis fra sagbruk, grener og topper brukes til å lage drivstoff som kan brukes både i fly og kjøretøy på land. Det vil bli utslipp når biodrivstoff brukes, men når skogen vokser opp igjen vil CO2-utslippet bli redusert igjen, slik at på sikt vil klimagassutslippet bli nesten null.
Biodrivstoff produsert på bærekraftig skogdrift vil ikke ta areal som ellers kunne vært brukt til matvareproduksjon. Det er viktig, slik at ikke kampen for miljøet gjør maten dyrere og dermed rammer de fattigste.

Hvor kommer elmotoren til å vinne frem i neste omgang?

I Norge står varebiler og busser for tur, samtidig som personbilene langsomt byttes ut. Gjennomsnittlig alder for en personbil i Norge er 10,5 år, mens den er 7,4 år i EU. Varebilene i Norge, derimot, skiftes like raskt som i EU. Derfor tror næringslivet at bedre støtteordninger for elektriske varebiler vil føre til en rask utskiftning og at det allerede i 2030 nesten bare vil være elektriske varebiler.
De som er spesielt interesserte i varebiler vil vite at Crafter, en stor varebil, ble kåret til årets varebil («Van of the Year 2017») på den store varebilmessen i Hannover i september i år. Det de kanskje ikke vet, er at den også kommer i en elektrisk utgave, perfekt for leveranser i byer og tettsteder.
Bussene kommer også til å innta byene raskt, fordi batteriene kan lades på faste stoppesteder, eller til og med lades underveis. Vi vil snart få store elektriske gravemaskiner, som også vil bli svært effektive, forteller Volvo.

Vi trenger ikke girkasssene, tennpluggene eller koblingene

Transportsektoren i Norge og resten av verden blir aldri utslippsfritt hvis ikke «billand» som  Tyskland, starter omstillingen av denne kjempestore industrien. Det er ikke bare bilfabrikkene som må endre sin produksjon. For produksjon av en elbil trengs store og effektive batterier og små elmotorer, som sitter rett ved hjulene. På den annen side trenger vi ikke de vanlige store motorene, stemplene, innsprøytingsmekanismene for drivstoff og all elektronikken som sikrer en optimal bruk av drivstoffet. Vi trenger heller ikke girkassene, tennpluggene eller koblingene som sikrer at kraften flyttes fra motoren og ut til hjulene.