Datasikkerheten må skape transparens

I vår intervjuserie 5 + 1 snakker vi om livets store og små spørsmål med forfattere, musikere, filmmakere og andre interessante stemmer i samtiden. Denne gang er turen kommet til Jens Krügermann, datasikkerhetsombud i Berlin.
 

Hvorfor bruker du så mye av din tid på temaet datasikkerhet?

Det var nisjenes nisje. Jeg arbeidet for en advokat som først og fremst beskjeftiget seg med skilsmisser og nabotvister. Så fikk jeg muligheten til å holde et kurs i datasikkerhet for et apotekerforbund i Berlin. Etter det sa jeg «Takk for meg, jeg slutter med juridisk rådgivning og satser alt på datasikkerhet». Det er mye mer spennende. Jeg har å gjøre med mennesker fra helt forskjellige bransjer hver dag. Jeg kurser virksomheter av de forskjelligste typer, fra sykehus til kosmetikkfirmaer. Det er veldig bredt sammensatt og ikke så ille som når et ekteskap går i stykker eller naboer ikke snakker med hverandre.
 
Sosiale medier som Instagram og Snapchat er veldig populære blant de unge. Med disse appene kan man ikke bare legge ut bilder online, men også starte en live overføring med video. Hvordan stiller du deg til Instagram og lignende tjenester?

Jeg er medlem i forbundet av datasikkerhetsombud og driver med datasikkerhet i skolen. Der samtaler vi med barn og unge om akkurat dette temaet. Derfor kan jeg også forstå hvorfor elever laster opp og deler bilder. Vi har alle behov for bekreftelse. I skolen bruker vi tid på å forklare hvilke poster som bør unngås. Det klassiske spørsmålet er «Kan du vise denne videoen til bestemoren din?» Er svaret ja, kan den postes. Hvis ikke, la det være. Selvfølgelig kan man vise hvor man er, men det er det best å vente med til etter reisen. Det finnes et nettsted som heter «pleaserobme» som søker gjennom sosiale medier og viser hvem som er på ferie og hvilke hus som står tomme. Post bildene når du er kommet hjem igjen. Min erfaring er at adferden nå har forandret seg litt. De unge er bevisst på hva de legger ut og hva som blir publisert om dem. De legger ut hvilke skolefritidsordninger de deltar i, hvilken forening de tilhører og hvor mange priser de har fått. Alt dette for potensielle arbeidsgivere.
 
Salgstallene for droner har økt sterkt de senere årene. På offentlige steder ser man stadig oftere quadrocopter fly omkring. Hva tenker du om utbredelsen av denne teknikken?

Det er et fantastisk leketøy – som tidligere radiostyrte biler, og nå flyr de til og med. Problemet er kameradronene. I Tyskland har vi frem til nå ikke hatt registreringsplikt for droner. Hvis en drone falt ned i hodet på meg, aner jeg ikke hvem som er skyld i det. En lov er på vei som skal endre dette. Vi har allerede retten til privatliv og bestemmer selv hvem som skal kunne gjøre opptak av oss. Men med droner er det veldig lett å filme i skjul – slik det også er med mobilkameraer. Problemet er altså ikke nytt. Vi har rettslige rammer for dette, men de strekker på langt nær til. På den andre siden kan man gjøre fantastiske ting med droner. Man kan for eksempel måle progresjonen i et byggeprosjekt. Men det må være klart hvem som styrer dronen og hva som skjer med bildene. Datasikkerheten må regulere dette, skape transparens og forhindre hemmelige operasjoner.
 
Etter terroranslag kommer det ofte høylytte krav om bedre sikkerhetsovervåkning. På flyplasser finnes det kroppsscannere og på offentlige steder installeres det kameraer. Hvor anbefaler du at grensedragningen gjøres mellom privat datasikkerhet og sikkerhet for befolkningen?

Datasikkerhet og beskyttelse – det har alltid noe med handel til å gjøre. I det øyeblikket vi har mer offentlig beskyttelse, skjer det på bekostning av min egen privatsfære. Jeg kan ikke lenger bevege meg fritt og utvungent der hvor det henger kameraer overalt. Det legger et sosialt trykk på meg om å forholde meg adekvat i henhold til sosiale normer. Ofte er videoovervåking manipulativt. Man er ute etter en bestemt sosial adferd ved jernbanestasjonene og henger derfor opp kameraer som er veldig synlige. Hva skjer da? Kriminaliteten skjer to gater bortenfor jernbanestasjonene. Hvem er det som kontrollerer videobildene? I London er det nå så mange kameraer installert at man har begynt å la private få se opptakene. Videoovervåking hjelper til i etterforskning, men det forhindrer ikke kriminalitet. Nettopp dette ser vi i Berlin. Med gjerningspersoner som dytter folk ned trappene i undergrunnsstasjonene. De vet at det henger videokameraer der, men gjør det likevel. Verden blir ikke et tryggere sted av dette om vi ikke gjør grunnleggende endringer i verden. Men det er en helt annen sak.
 
Kan man beskytte seg mot misbruk av mobilen og datamaskinen?

For hver app må man sjekke ut på forhånd hvilke tilganger den krever på mobilen din. Man trenger bare å lese. Web.de og gmx.de for eksempel tilbyr gratis e-postkryptering. Men kun 16 prosent av alle brukere som er registrert der benytter seg av dette. For øvrig bør man unngå å bruke populære tjenester som Facebook og WhatsApp eller være bevisst på hva man legger ut der. Det finnes alternativer med høyere datasikkerhet enn WhatsApp, som Threema og Telegram. Velg helst lange passord, endre dem regelmessig og bruk forskjellig passord for hver tjeneste. Det er også viktig med passordsperre på mobilen. Ellers vil vedkommende som finner mobilen ha umiddelbar tilgang til alle apper.
 
+ 1: Hvilket annet yrke hadde du gjerne valgt om du ikke hadde blitt datasikkerhetsombud?

Legodesigner. Om noen kom til meg i dag og spurte: «Jens, lego eller datasikkerhet?», så vil jeg i alle fall ha valgt lego. I Storbritannia ble det nettopp utlyst et professorat i Lego. Det er drømmejobben...