Intervju 5 pluss 1
Kunsten er ofte en pioner

I disse dager er det mange som snakker om kulturelle endringer, ikke minst i filmbransjen, men også ved andre institusjoner. Den tyske skuespilleren Julia Thurnau samtaler om dette med lederen for filmfestivalen i München, Diana Iljine.

Hva kan kultur og Filmfest München som kulturell institusjon få til?
 
Kultur er viktig i seg selv. Fordi den bringer folk til et annet nivå. Den viser oss at det finnes andre verdener enn penger, suksess og det å prestere. Kulturen er et speilbilde av oss selv og får oss til å reflektere.
 
Vi viser også filmer fra land som egentlig er diktaturer. Kunstnerne blir glade når de kan presentere verker om noe annet enn krig og fordrivelse.
I Irak skrives det fremdeles dikt, og ikke alle har noe med krig å gjøre. Det er viktig at vi viser det.
 
I Europa er det et stort skifte mot høyre. Også i Tyskland. Salen deler seg i to. Jeg tør ikke si om vi kan gjøre noe konkret med det.
 
Hva synes du om feministisk lederskap?
 
I min generasjon var sjefene automatisk mannlige. Men jeg var så heldig at jeg fikk støtte. Blant annet av min far og min første sjef. Jeg ble hele tiden oppfordret til å tenke stort og ikke være for beskjeden. Man så en sterk kvinne i meg, og jeg ble oppmuntret: Dette kan du! Hvorfor hevet du ikke stemmen? Bare gjør det …
Som leder har du mulighet til å oppfordre medarbeidere til å «speak up and shine», som man sier på engelsk. Jeg reagerer når kvinner og kvinnelige medarbeidere setter sitt lys under en skjeppe, og jeg irettesetter menn når de stopper munnen på en kvinne, eller ikke setter på plass stoler eller bærer ut glass som de kvinnelige kollegene gjør.
En persons frigjøring viser seg i svært mange små detaljer – verbalt, men også nonverbalt. Man skal likevel ikke være for rask til å dømme: Folk som tilsynelatende ikke virker frigjorte, er det innerst inne, og folk som utad har svært mange av kjennetegnene til en feminist, har iblant likevel merkelige eller gammeldagse synspunkter.
Heldigvis avtar denne ambivalensen, særlig blant den yngre generasjonen.
 
Er det noe som har skolert blikket ditt som senere har påvirket din forståelse av filmer? En såkalt aha-opplevelse der ingenting er som før lenger?
 
Jeg var så heldig at jeg jobbet i et konsern som svært tidlig gjennomførte kvinnekvote i styret og hadde nok budsjett til opplæring. Vi fikk et to timers foredrag om verbal kommunikasjon. Jeg ble klar over hvor mye språket påvirker hverdagen vår. Jeg hadde akkurat skrevet boken «Der Produzent: das Berufsbild des Film- und Fernsehproduzenten in Deutschland: Versuch einer Definition» (Produsenten: et bilde av film- og fjernsynsprodusenter i Tyskland: forsøk på en definisjon), som i dag hører til standardverkene i filmbransjen. Først tenkte jeg: Så tungvint, nå må jeg skrive «der oder die Produzent/in». Men vi gikk dypere og dypere og jeg innså hvor mye hankjønnsartikler dominerer tekningen vår. Det heter nemlig «der Jesus» og «der Gott» … (ler). Jeg skjønte hvor stor negativ innflytelse det hadde på oss. Og det forandret livet mit.
 
Hvordan mener du strukturell endring best kan fremmes?
 
Her er kunsten ofte en pioner.
Det er gjerne selskaper, som regel amerikanske, som bringer fram den strukturelle endringen. En venn som er advokat fortalte at deres amerikanske partner-advokatfirma sa: «Det fungerer ikke for oss at det bare sitter menn ved forhandlingsbordet. Dere har tydeligvis ikke forstått det ennå». Og de fant et annen advokatfirma som co-partner for Tyskland.
 
Du har nettopp fått i oppdrag å utvide festivalen til Medienfestival (A.T.). Er sjanger en boks der vi med change-bølgen kan tenke utenfor boksen?
 
Film forblir festivalens kjerne, men den går langt utover det. Seriene, som kanskje er det 21. århundres filmer, eller snarere romaner, spiller en viktig rolle. Vi har inkludert spill og flotte animasjonstemaer i programmet. Med kunstig virkelighet (virtual reality) og utvidet virkelighet (augmented reality) er det de moderne formene for visualitet vi ønsker å gjenspeile. Vi mener dette er moderne og viktig for innholdet. Jeg er svært takknemlig for at vi nå kan gjennomføre dette på en profesjonell måte. Det er et resultat av hardt arbeid av teamet mitt og meg. Vi lyktes i å forene interessene til alle parter, strategisk og innholdsmessig.
  
Pluss 1
 
Hvilket annet yrke kunne du ha tenkt deg?
 
I mange år var jeg i mellomledelsen i et teleselskap, og jeg var på nippet til å flytte til Bonn for å ta en lederstilling der, da jeg plutselig ble leder for Filmfest München. Det var mange søkere, jeg trodde ikke nødvendigvis på det, men nå som jeg er festivalsjef og like før jeg søkte og fikk stillingen, innså jeg at dette er min absolutte drømmejobb der alle mine talenter forenes: fra organisering til min følelse for kunstnerne og mitt ønske om å fremme dem. Jeg er en tvers igjennom kreativ leder.