Barne- og ungdomslitteratur
Blir du det du leser?

Barne- og ungdomslitteratur skal åpne en verden av muligheter og formidle tidsåndens idealer, normer og verdier. Men når går det for langt?

"Barnebøker er grunnlaget for ethvert demokrati. Hvis vi ønsker at barna våre skal vokse opp til å bli ansvarsbevisste borgere, er det nesten ikke noe som er viktigere enn gode bøker. Slik lærer de om verden fra barnerommet." I et intervju med ukeavisen Die Zeit snakker Astrid Lindgrens barnebarn, Olle Nyman, om bestemorens litterære arv og barnelitteraturens status og rolle. Anledningen for samtalen var ikke en jubileumsfeiring, men det faktum at svenske høyreorienterte politikere refererte til Lindgrens verker på forsommeren 2019.
 
Olle Nyman, administrerende direktør for Astrid Lindgren Company som forvalter forfatterens arv, slår tilbake mot instrumentaliseringen av bestemorens tekster. De høyreorienterte politikernes bruk av Lindgrens populære figurer virker spesielt absurd siden forfatteren gjennom hele sitt liv hadde et åpent og sterkt engasjement for et fredelig, tolerant og likestilt fellesskap. Dette tilfellet er langt fra enestående: Barne- og ungdomslitteratur blir stadig vekk brukt til å fremme politiske, religiøse eller sosiale ideer og idealer, enten gjennom omtydning, som i dette tilfellet, eller ved at bøker bevisst skrives for å lede unge lesere i en bestemt retning.

Tilbakeblikk 

Ser man tilbake på historien til tysk barne- og ungdomslitteratur, trenger man ikke lete lenge før man finner eksempler på bruk av tekster til egne formål – fra ulike retninger og med ulike fortegn. De fleste av dagens barne- og ungdomsbøker gir estetisk tiltalende og mangfoldig underholdning i alle sjangre og typer. De formidler historier som skal hjelpe unge lesere til å bli åpne, modne, selvstendige og selvsikre mennesker, et mål som ikke ville blitt tillatt i DDRs første år eller under nazistene.
 
De to regimene hadde helt ulike ideologiske bakgrunner og mål, men i begge tilfeller ble det gjennomført en standardisering eller en ideologisk enhetlig innretning av bokmarkedet der bare noen få unntak ble tillatt. Etter at nasjonalsosialistene kom til makten i januar 1933, ble barne- og ungdomslitteraturen sensurert og utformet til å oppdra unge lesere i nasjonalt fellesskap, krig og absolutt lydighet. Barne- og ungdomsbøkene som ble utgitt i det tidligere DDR etter annen verdenskrig, skulle først og fremst oppdra trofaste sosialister.
 

Ideene og ideologiene bak disse regimene var allerede tydelige i tysk barne- og ungdomslitteratur i Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken, men bare som fasetter i et veldig heterogent og mangfoldig bokmarked. Fra midten av 1800-tallet ble historiske romaner ofte brukt i ideologisk forberedelse til krig og til å fremme patriotisme, og de propagerte krigsforherligende holdninger med sjåvinistiske (under)toner. På begynnelsen av 1900-tallet – som et resultat av reformbevegelsen ved århundreskiftet – utviklet det seg en sosialistisk barne- og ungdomslitteratur som tematiserte idealer som brorskap, solidaritet og proletarisk frihetskjærlighet. 

Ideal og manipulasjon

En titt på fortiden viser tydelig hvor tynn grensen mellom ideal og ideologisering kan være, og at det ofte er vanskelig, eller til og med umulig, å identifisere tydelige trender. Derfor er det viktig å følge med på og rette et kritisk søkelys mot utviklingen i barne- og ungdomsbokmarkedet, også utenfor mainstreamen og de aktuelle trendene. 
 
Et tilbakeblikk viser også hvor langt barne- og ungdomslitteraturen har kommet siden de første bøkene for unge lesere ble utgitt. Gjennom århundrene har sjangeren gjennomgått mange endringer i tråd med tidsånden og pedagogiske, sosiale, politiske og ikke minst kunstneriske ideer. I dag er barne- og ungdomslitteraturen stort sett åpen og mangfoldig, som Olle Nyman beskriver den. Generelt sett er toleranse, medmenneskelighet, solidaritet, frigjøring, mot og kritisk tenkning temaene og grunnverdiene i dagens barne- og ungdomslitteratur.