Bygningen vår

Området langs Akerselva i indre by var sentrum for treforedling på 1700- og 1800-tallet. Nærheten til elva var trolig en grunn til at den tyske entreprenøren Jens Schultz fra Rostock bygde fabrikken Schultzehaugen i dette området i 1767. Det store området var delt inn i Nedre og Øvre Schultzehaugen og omfattet sagbruk, teglverk og mer. Senere ble fabrikken overtatt av Edvard Erichsen, som utvidet med flere teglverk og sagbruk. Etter hans død ble fabrikkområdet overtatt av Kristiania Indremisjon (senere Kirkens Bymisjon) i 1896. To år senere ble det oppført en teglsteinsbygning på gatehjørnet ved tidligere Øvre Schultzehaugen, på adressen Maridalsveien 33P, hvor Goethe‑Institut ligger i dag.

Kristiania Indremisjon drev ulike sosiale institusjoner på området, deriblant et hjem for arbeidsløse, en søndagsskole og et aldershjem. I tillegg var det vedproduksjon der helt fram til midten av 1950‑årene. Etter en omfattende ombygging tidlig på 2000-tallet ble det gamle fabrikkområdet i hovedsak omgjort til boligområde.

I hjørnebygningen Maridalsveien 33P holdt ulike kultur- og kunstinstitusjoner til. I 2018 flyttet Goethe-Institut Norge inn i huset. Siden da har det grønne Goethe-flagget vaiet på det vakre teglsteinshuset i Maridalsveien i Oslo, som har så mye historie i seg.
 

Instituttets beliggenhet i Maridalsveien 33P har flere historiske spor: To snublesteiner er nedfelt i fortauet utenfor hjørnehuset. De bærer navnene til to av de mer enn 775 Holocaust-ofrene i Norge. I et langsiktig prosjekt arbeider Jødisk Museum i Oslo med å legge ned en snublestein for hver og en av ofrene. Siden 2010 er det lagt ned 757 snublesteiner i hele Norge (per 12/2025). Alle snublesteinene i Norge og ofrenes navn og skjebne finner du på nettsiden Snublestein.no (no/en).

Snublesteinene utenfor bygningen vår er til minne om Heinrick Kolnitzansky og Simon Lefkowitz. Deres siste bosted før de ble deportert og drept av naziregimet, var Maridalsveien 33.

Heinrick (Cheim) Kolnitzansky ble født 01.11.1919 i Warszawa, Polen, og var sjømann. Han kom til Norge via Sverige i 1940 og arbeidet som maskinist i Kristiansand. I mars 1942 ble han nektet å arbeide der og flyttet til Oslo. I starten av juni 1942 ble Heinrick Kolnitzansky etterlyst fordi han ikke hadde registrert seg i Oslo. Den 26.10.1942 ble han arrestert av Statspolitiet. En måned senere ble Heinrick Kolnitzansky deportert til Auschwitz med transportskipet Donau, hvor han døde den 13.01.1943. Donau, et tysk lasteskip, har en spesiell betydning i Norge. Den 26.11.1942 ble 529 norske jøder deportert til Tyskland med Donau, blant dem Heinrick Kolnitzansky. Bare ni av dem kom tilbake. I Norge minnes Holocaust-ofrene hvert år den 26. november.

Simon Lefkowitz, født 12.05.1883 i Zdunska Wola i Polen, var barberer. Han emigrerte til Norge i 1913 og bodde i Oslo, hvor han ble enkemann i 1937. På grunn av sykdom ble Simon Lefkowitz ute av stand til å arbeide, og fra høsten 1942 bodde han på hjemmet for arbeidsløse i Maridalsveien 33, som ble drevet av Kristiania Indremisjon. Under jødeforfølgelsen i Oslo ble Simon Lefkowitz arrestert av Statspolitiet i desember 1942 og innsatt på Bredtveit fengsel. Den 25.02.1943 ble han deportert med transportskipet Gotenland til Stettin i Polen og derfra til Auschwitz. Han ble drept i konsentrasjonsleirens gasskamre samme dag som han ankom, den 03.03.1943.
 

Skrevet av Carlynn Löwisch