Import av seksualkunnskap og banker med kvinner i ledelsen

I sin film Where to Invade Next foreslår Michael Moore at den amerikanske regjeringen importerer skatter fra hele verden i stedet for trupper. Slik marsjerer vi, filmpublikummet, sammen med Moore inn i ni velstandsnasjoner på søken etter det beste som landene har å by på.

I Frankrike lærer man om velbalansert ernæring i enhver skolekantine, i seksualkunnskapsfaget forberedes man på det uforglemmelige ved debuten. Fra Tyskland henter Moore ut kunsten å ta et oppgjør med vår mørke historie, fra Portugal avkriminalisering av narkotika. Og hva forbauses amerikaneren over i norske høysikkerhetsfengsler: enhver behandles som et menneske det gjelder å rehabilitere. I stedet for den amerikanske tilbakefallsprosenten på 80 er det her bare 20 prosent - og det med ubevæpnet politi.

Kvinner til forskjell fra menn

Fra Tunisia importerer Moore kvinneklinikker som først og fremst gjennomfører aborter. For borgere av begge kjønn er lik representasjon av menn og kvinner i utvalg et så viktig anliggende at de aksjonerer for det i gatene. (La oss legge det neste styrevalget i Bundesverband der Film & Fernsehschauspieler til Tunisia.)
På Island tillates ikke at bedrifter har mer enn 60 prosent mannlige eller kvinnelige ansatte. Banksystemet, det eneste som ikke praktiserer likestilling, brøt sammen i 2008. Kun én bank kom uskadd ut av krisen, og den var ledet av kvinner. «Til forskjell fra menn er kvinner i stand til å tenke utover sitt eget ego på det beste for alle», hevder Moore og tar med seg rettssystemet som gjorde det mulig å stille alle menn som var ansvarlig for bankkrisen for retten.
På slutten av filmen viser Moore utallige kvinner som burde hatt styringen i verden. De ser inn i kamera uten å si noe, vi hører Moores voice-over. Dette filmatiske feilsteget hadde han kunnet spare seg, men spørsmålet som ledsager invasjonene er verdt reisen: «Hva er det beste ved de andre, som jeg kan lære av dem?»