Frykten for ulven? Syndebukk for problemer

Wolf
Foto: ©pixabay

En flokk med sauer beiter fredelig ved en dike i Niedersachsen. To esler med oppmerksomt spissede ører står blant dem. De erstatter vakthunder og skal beskytte flokken fra ulver. Også i Norge er jordbrukere redde for sine bestander.
 
 

Det er forbudt å bruke hunder som beskyttelse ved dikene, og derfor har bøndene tydd til uvanlige midler. Esler egner seg spesielt godt, siden de i motsetning til sauer ikke er fluktdyr, men går til angrep med målrettede hovspark og bitt. En ensom ulv går greit, men kommer en hel ulveflokk blir det vanskeligere.

Men er livet til en ulv forskjellig i Norge og Tyskland? Og hvor berettiget er frykten for ulven?

En ulv per 10 000 rådyr

I over hundre år var ulven utryddet i Tyskland, men i 1998 krysset de første dyrene den polske grensen. I dag finnes det ca. 40 ulveflokker i Tyskland, hovedsakelig i den nordøstlige delen av landet. Men de er ikke velkomne noen steder. «Problemulven Kurti» vakte oppsikt i begynnelsen av 2016 fordi den nærmet seg mennesker på bare meters avstand. Den ble sannsynligvis foret og mistet derfor sin skyhet. Offisielt ble han den første ulven i Tyskland som ble skutt – som et unntak.

I Norge og Tyskland står ulven på den røde listen. Med en bestand på knappe 70 dyr dekker de et areal på mindre enn fem prosent av Norge. Den samlede skandinaviske populasjonen på ca. 460 dyr stammer fra kun tre ulver ved den russisk-finske grensa. «I tettbygde strøk er den fortrinnsvis aktiv på natten for å unngå mennesker», sier Sverre Lundemo i WWF Norge.

Som del av økosystemet bidrar ulven til artsmangfold ved at den begrenser utbredelsen av rådyr. I dagens Tyskland finnes det imidlertid kun en ulv per 10 000 rådyr.

20 ulver skal drepes

I september 2016 ble det stor debatt i Norge: Skal 47 ulver skytes selv om de ikke har gjort noe skade? Eksperter hevdet at dette ikke ville sette den totale populasjonen i fare. Dyrebeskyttere så annerledes på saken og samlet 60 000 underskrifter for sitt syn. Hvor farlige rovdyrene egentlig er viser sendere som gjør det mulig å overvåke dem. Likevel er det bestemt at 20 ulver skal drepes, halvparten av dem er allerede skutt. Samtidig planlegger Stortinget å endre naturmangfoldloven slik at ulver ikke bare kan skytes om vinteren. «Slik gjøres ulven til syndebukk for alle mulige problemer på tvers av regioner», forklarer Lundemo.

Sjelden en fare

Tidligere var ulven verdens mest utbredte pattedyr og hørte hjemme på hele den nordlige halvkule. I dag koloniserer den kun ca. en tredjedel av dette arealet. For ulven har alltid vært en av de største næringskonkurrentene til mennesket og er samtidig stamfar til dagens tamhund.

På syttenhundretallet tok den livet av mange beitedyr og mennesker. Derfor ble den utryddet blant annet i Tyskland og Norge. Når den nå gradvis vender tilbake, føler mange på frykten. I media hører man stadig om ulver som har gått til angrep på nyttedyr eller hunder. «Derfor blir også enhver ulveobservasjon oppfattet negativt, selv om det sjelden er fare forbundet med dyrene», sier Lundemo.
 
For angrep på mennesker ser saken annerledes ut: en studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at det var ni dødelige angrep i Europa mellom 1950 og 2000, fem av disse på grunn av rabies som i dag nesten er utryddet. Til sammenligning dør hvert år flere mennesker av vepsestikk i Tyskland. Til sammen ble 38 mennesker påført rabies av ulver, 21 av sunne dyr. Hovedsakelig dreide det seg om menneskelig feiladferd og barn som ikke ble passet på. Egentlig passer ikke mennesket inn i ulvens byttespektrum. Derfor unngår rovdyret mennesker – med unntak av unge dyr og ulver som fores.

Fascinasjon i litteraturen

Ikke bare til hverdags, men også i litteraturen utløser ulven fascinasjon på den ene siden, frykt på den andre. Allerede i den norrøne sagaen Edda fanget gudene Fenrisulven av frykt for at den ville spise dem. Fenrisulvens brødre Skoll og Hate derimot bestemmer den viktige dagsrytmen idet de fører månen og solen over himmelen. Også navn som Wolfgang viser hvordan dyret ble verdsatt på den tiden.

I brødrene Grimms folkeeventyr forekommer ulven utelukkende med negative karaktertrekk: Den er slem, svikefull og grådig. Denne forestillingen har preget mange menneskers syn over tid. Myten om den uberegnelige varulven i mange aktuelle bøker og filmer har forsterket dette ytterligere. Men i virkeligheten er tilfellet det motsatte: Bare i Tyskland har tjue ulver blitt drept illegalt siden år 2000.
 
Den største utfordringen for fredelig ko-eksistens mellom ulver og mennesker er derfor å lære å kjenne og forstå rovdyrets adferd, slik at vi kan se det slik det er: En sky, hjemmehørende jeger – for både Tyskland og Norge byr på passende omgivelser for ulveliv. I Norge er til og med minst 80 prosent av landet svært egnet terreng, da ulven er en sann overlevelseskunstner. «Den kan leve i nær sagt alle omgivelser», hevder Lundemo.