Nye biblioteker Byutvikling

Stadtbibliothek Stuttgart
Stadtbibliothek Stuttgart | © Eduard Oertle - Fotolia.com

Inntrykksfulle biblioteksbygg levendegjør bydeler over hele verden. Mange steder danner de et ankerpunkt for utviklingen av bydeler som tilsynelatende er uten potensial – med suksess.

De siste årene er det en rekke storbyer, men også mindre byer, som har vakt oppsikt på grunn av sin nye biblioteksbygg. Blant andre Vancouver, Seattle, Mexico, São Paulo og Tokyo, men også Wien, Amsterdam, Stuttgart og Birmingham. Offentlige bibliotek har – midt i digitaliseringens tidsalder – utviklet seg til å bli institusjoner som kan være bestemmende for byplanleggingen.

Åpne rom med magneteffekt

Disse nye byggene med den uvanligste arkitektur tilbyr lett tilgjengelige rom, der folk gjerne oppholder seg. Sammen med de moderne, ikke-kommersielle tilbudene til bibliotekene tiltrekker de seg i høy grad innbyggere i alle aldre og fra alle sosiale lag. Et av de ferskeste eksemplene er det nye Library of Birmingham. Det er med et areal på 31 000 kvadratmeter det største offentlige biblioteket i Europa. Det imponerende nybygget ble reist rett i nærheten av der hvor det gamle biblioteket hadde stått. Siden åpningen i september 2013 har det likevel vært omtrent to og en halv gang så mange besøkende i biblioteket som før, hver dag. I stedet for 4000 besøk er det nå 10 000 mennesker som er innom det nye ”folkepalasset”, som Francine Houben, bibliotekets nederlandske arkitekt, kaller det.

Grunnlag for byutviklingen

Ifølge Francine Houben utgjør bibliotekene i dag de viktigste offentlige rommene, slik kirkene gjorde før. De fungerer mer enn noen annen kultur- og utdanningsinstitusjon som drivkraft for utviklingen av byrommet. De fungerer som grunnlag for å utvikle noe nytt. I flere byer var biblioteket – delvis planlagt, delvis utilsiktet – det første og eneste bygget i et areal som skulle utvikles. Det var for eksempel tilfellet for nybyggingen av biblioteket i Amsterdam, Openbare Biblioheek Amsterdam am Oostersok, lagt til et lite kvartal i nærheten av jernbanestasjonen, som tidligere ble brukt til omlasting av varer. Siden åpningen av biblioteket til den nederlandske arkitekten og byplanleggeren Jo Coenen i juli 2007, har kvartalet svært raskt utviklet seg til å bli en pulserende bydel.

Offentlige bibliotek tiltrekker seg motiverte mennesker, mennesker som ønsker å erfare og lære, utveksle og utvikle seg. De levendegjør kvartalet hele dagen fra morgen til kveld, og i de fleste land alle sju dagene i uken. Bibliotekene fungerer som publikumsmagneter for bydelen, og denne tilstrømmingen fører igjen til at restauranter og butikker etablerer seg i området.

Drivkraft for oppvurdering av bydeler

I Stuttgart finner vi et godt eksempel på at et bibliotek kan virke som en magnet selv i et særlig upopulært område. Det nye folkebiblioteket på Mailänder Platz ligger på en flate hvor det tidligere var jernbane, og hvor denne planlagte nyutviklingen til å begynne med gikk i stå på grunn av protester fra innbyggerne i byen. Ved åpningen i oktober i 2011 stod biblioteket, tegnet av den sørkoreanske arkitekten Eun Young Yi, nesten helt alene på en stor byggeplass. Men brukerne kom likevel.

Bibliotek blir også brukt til å oppvurdere problematiske områder. Det var derfor de i Salzburg bestemte seg for å ikke plassere det nye folkebiblioteket i sentrum, men i en bydel med sosiale problemer, på en flate hvor stadion tidligere hadde ligget. På den måten var det ikke bare noe dette området tjente på, men også biblioteket, som kunne registrere massevis av nye brukere. I brasilianske São Paulo ble Bliblioteca de São Paulo bygd på en flate som grenser til en favela. Der, hvor det tidligere stod et fengsel, har det nå vokst frem et utdanningssenter. Biblioteket ligger sammen med flere skoler i en park. Biblioteket tilbyr aktiviteter i friluft og skaper på den måten en forbindelse til det belastede nærområdet.

Storprosjekter i årene som kommer

Og tallet på byer som vil bruke de sterke impulsene fra bibliotekene målrettet i byplanleggingen, stiger stadig. De neste årene vil Skandinavia stå i fokus, med store bibliotekprosjekter. I Århus åpnes i slutten av 2014 Urban Media Space, tegnet av de danske arkitektene Schmidt, Hammer og Lassen. Også her er biblioteket, som har fått navnet Dokk 1, grunnlaget i et prosjekt som går ut på å gjøre et område – et tidligere havneområde med industrianlegg – som til nå har vært lite utviklet, ubebygd og isolert, nyttig og tilgjengelig for folk. Også i Norge og Finland trekker de planlagte kjempebibliotekene mot vannet, selv om de her ikke fungerer som ankerprosjekt. Her utgjør de snarere høydepunkt i en såkalt kulturell cluster. I 2017 skal Deichmanske bibliotek, det største biblioteket i Norge, stå ferdig som et imponerende nybygg i det unge havneområdet i Oslo, Bjørvika. Litt senere åpner også det nye sentralbiblioteket i Töölönlahti-bukta i Helsinki.