Teaterfestival Impulse 2015 Lekende alvor

Festival Impulse 2015
Festival Impulse 2015 | © Impulse

Impulse er en del av de viktigste festivalene for frie teatergrupper i Tyskland. I 2015 ble den ledet av Florian Malzacher for andre gang. Her følger en oversikt over den 18. Impulse-festivalen, som fant sted i Mülheim an der Ruhr, Düsseldorf og Köln fra 11. til 20. juni 2015.

Temaet for Impulse 2015 var selskapsspill (tysk: Gesellschaftsspiele). Det kan assosieres med barnlig spilleglede, men det er også nærliggende å forbinde det med lover og regler. Ordet kan dessuten referere til politikk. Demokratiet er vel også et stort spill med regler som stadig må reforhandles? Hvordan spiller et samfunn seg selv, for hvem spiller det – og viktigst av alt: Hvem får lov til å bli med i spillet? «For tiden er det mange teaterregissører som er opptatt av nettopp disse spørsmålene om representasjon», sier Florian Malzacher som for andre gang var kunstnerisk leder for Impulse, den viktigste festivalen for frie teatergrupper i Tyskland. Han burde vite det. Etter en åpen invitasjon til festivalen kom det inn 330 bidrag. I løpet av to år så Malzacher og dramaturg Nadine Vollmer 500 til 600 arbeider, og omtrent førti av dem ble presentert for en kunstnerisk jury bestående av sju medlemmer.

Gob Squad: „Western Society“ Gob Squad: „Western Society“ | © David Balzer Til slutt ble ti arbeider plukket ut. I Western Society – en avskjed med et typisk luksussamfunn – gjør Gob Squad en selvironisk undersøkelse av hvor borgerlige og lykkelige vi er. I forestillingen Black thoughts now – chefferie bruker Gintersdorfer/Klaßen ivoriansk-kongolesiske performancekunstnere og snur opp ned på det europeiske bildet av Afrika. Regissørene trekker seg i stor grad tilbake og lar «sjefene» overta handlingen. Rabih Mroué, som opprinnelig kommer fra Libanon, plasserer sin egen bror på scenen i stykket Riding on a Cloud. Han spiller en karakter som på grunn av en krigsskade har mistet evnen til å gjenkjenne representasjon. Milo Rau og hans teatergruppe International Institute of Political Murder ga opp representasjon i arbeidsprosessen med The Civil Wars. Stykket skulle egentlig være en dokumentarisk forestilling om unge IS-krigere fra Europa. Men det var ikke mulig for performancekunstnerne å skildre dette på en autentisk måte. Derfor ble The Civil Wars til en refleksjon over eget opprør mot f.eks. familiære eller sosiale forhold.

Chris Kondek/Christiane Kühl: „Anonymous P.“ Chris Kondek/Christiane Kühl: „Anonymous P.“ | © Nicolas Duc Også mindre kjente kunstnere og teatergrupper gjestet festivalen. Kunstnerne Markus & Markus, som deltok på Impulse-festivalen for første gang, har i sitt oppsiktsvekkende arbeid Ibsen:Gespenster (Gjengangere) tilbrakt tre uker sammen med en kvinnelig pasient som ønsket å dø. De fulgte henne fram til hennes død. Iscenesettelsen av denne dokumentariske historien er både ubehagelig og verdig. Med Anonymous P. forvandlet Chris Kondek og Christiane Kühl festivalen til et interaktivt hacker-område. I Die Aufführung (oppføringen) inviterte Herbordt/Mohren publikum til å delta på en uferdig og dirrende «anleggsbefaring» og en teatral utspørring av seg selv på scenen. Hendrik Quast og Maika Knoblich plasserte et gammelt eiketre i parken til Ringlokschuppen i Mülheim i forestillingen Urforst (urskog).

Endelig sikret for fremtiden

Milo Rau: „Civil Wars“ Milo Rau: „Civil Wars“ | © Milo Rau Impulse har eksistert siden 1990. Tidligere ble festivalen alltid arrangert i fire byer samtidig: Köln, Düsseldorf, Mülheim an der Ruhr og Bochum. En logistisk kraftpresentasjon – men festivalen var også et viktig utstillingsvindu for delstaten Nordrhein-Westfalen. Bochum har imidlertid trukket seg av økonomiske grunner. Det er både en god og en dårlig nyhet: Dårlig fordi det er synd for Bochum. Her har Impulse-publikummet alltid vært spesielt eventyrlystne. De ville nettene på Gesine Danckwarts performance-bar Chez Icke utenfor Schauspielhaus i 2013 er blitt legendariske. Men det er likevel positivt at man har klart å finne en løsning for de tre andre byene, slik at Impulse kan fortsette å eksistere. I 2013 sto festivalen i fare for å bli nedlagt fordi Bundeskulturstiftung ga seg som sponsor. Men Kunststiftung NRW bidrar igjen, og staten har sagt ja til et årlig tilskudd på 100 000 euro. Med et årlig budsjett på ca. 600 000 euro er framtiden til Impulse sikret. Den viktigste endringen er likevel at teaterfestivalen Impulse skal arrangeres hvert år og i bare en by av gangen. «I stedet for at festivalen fordeles på tre byer annet hvert år, arrangerer hver by en festival hvert tredje år», forteller Florian Malzacher.

I 2015 kunne man se til sammen ti gjestespill i Mülheim, dessuten var det premiere på tre internasjonale «satellittprosjekter» med forankring i lokale partnerbyer. Disse er svært viktige for Malzacher. Ved Forum Feies Theater Düsseldorf (FFT) presenterte f.eks. den nederlandske kunstneren Lotte van den Berg dialogprosjektet Building Conversation. Hun reduserte teateret til dets kjerne, som hun definerer som et «rom for debatt». Uten skuespillere på scenen ble tilskuerne oppfordret til kontroversielle samtaler ved hjelp av metoder som stammer fra kvantefysikken, jesuittene eller Maori: en «agonistisk konkurranse om ideene», som er basert på den politiske teorien til Chantal Mouffe, som også var gjest ved festivalen. Og siden «dannelsesreisene» med bussen mellom byene i Nordrhein-Westfalen alltid var et underholdende element de siste årene, ble de ivaretatt på årets festival i kunstnerisk form: I samarbeid med studenter fra Ramallah i Palestina og Kunsthøyskolen i Köln utformet kunstneren Phil Collins bussturene mellom festivalbyene til kunstneriske erfaringsrom i Our position vanishes.

Rabih Mroué: „Riding on a cloud“ Rabih Mroué: „Riding on a cloud“ | © Joe Namy Et av festivalens mest spennende og samfunnsrelevante prosjekter var sannsynligvis Silent University, som ble initiert av den kurdiske kunstneren Ahmet Ögut. Han har allerede etablert søsteruniversiteter i London, Stockholm og Hamburg. Silent University er et selvorganisert universitet som tilbyr kurs av akademikere som har flyktet fra sine hjemland. I Tyskland får de enten ikke lov til å jobbe, eller kvalifikasjonene deres blir ikke godkjent. Med dette prosjektet reaktiveres et nettverk av kunnskap som er blitt brakt til taushet på grunn av flukt og fordrivelse. Det ble satt opp et rom til dette i sentrum av byen, som blir stående etter den ti dager lange festivalen.