By Sound Art Akustisk vending – hvem eier byens klang?

Leipzig St. Trinitatis
Leipzig St. Trinitatis | Foto: Frank Kaltenbach

Etter at det visuelle har dominert vår persepsjon i årtier synes en vending å avtegne seg. En ung generasjon av kunstnere og forskere fornemmer ikke byens lyder som støy, men som klangbilder som det gjelder å avdekke og transformere estetisk. Jo mer lydløs og samtidig fortettet fremtidens by med sine el-biler vil bli, desto viktigere forekommer den artifisielle utformingen av byens klang.

Om en by høres ut som en fiolin, en cello eller en kontrabass, er avhengig av kvaliteten på byens overflatearealer og byrommenes geometri. Dette synspunktet forfektes av studentinitiativet noises e.V. ved universitetet i Koblenz som i juli 2015 gjorde grundige undersøkelser av de lydlige kvalitetene i byen i workshopen «Lydlandskaper i Koblenz – gammelbyens larm».

Byklanger i Bonn

I Bonn er denne typen akustisk sporsøking allerede institusjonalisert. Kurator Carsten Seiffarth klarte i 2010 å vinne gehør i Beethoven-stiftelsen for kunst og kultur for ideen om å invitere lydkunstnere til byen som Artists in Residence – i analogi til fribyforfatterordningen – for å la dem undersøke byens lyder gjennom et helt år. Siden 1996 har Seiffarth skaffet seg et navn bl.a. gjennom Sound Art Gallery Singuhr og tuned city festival.

Hans prosjekt bonn hoeren, som dreide seg om temaene byplanlegging, offentlighet, arkitektur og landskap langs Rhinens bredder, var opprinnelig tidsavgrenset til 2014. Men begeistrede innbyggere og samarbeidspartnere nødet ham til å fortsette. Mange av installasjonene er fortsatt i drift den dag i dag, som hørestasjonene til den første «byklangkunstneren» Sam Auinger. Dette er soundscapes, soundwalks eller listening walks som ikke bare handler om generell lydeksponering, men om doserte, situasjonelle klangopplevelser.
 

«For å åpne opp formatet for nye impulser, inviterer vi nå fra 2015 ikke bare tyskspråklige kunstnere», forklarer Seiffarth. «Nære kontakter til kunstneriske forskningssentra i London, med CRISAP, eller med institusjoner i Hongkong eller Osaka virker bare berikende på oss. Akkurat nå holder den nederlandske byklangkunstneren Edwin van der Heide på med en akustisk utforskning av universitetet i Bonn.» I 2015 blir studentkonkurransen sonotopia utlyst for første gang. Prisbelønte Helen Førde fra Norge viser at også denne scenen har internasjonalt tilsnitt.

Internasjonale lydlandskaper

I 2018 kommer Bonn til å gå et skritt videre: med samarbeidspartnere fra Canada, USA og Latin-Amerika. Det er ikke så rart, siden det jo var den «akustiske økologiens» canadiske pioner, Raymond Murray Schafer, som i 1971 iverksatte prosjektet World Soundscape for å dokumentere lydlandskaper over hele verden. I sine seminarer ved Bauhaus Universität Weimar vektlegger også professor Nathalie Singer den gjensidige innflytelsen mellom Tyskland og USA: pionerfilmer på 1920- og 1930-tallet som Walter Ruttmanns Berlin – Symphonie der Großstadt og ikke minst Oskar Fischingers lydfilmeksperiment Klingende Ornamente var inspirasjonskilder for John Cage.

Brødrene Abel, Carlo og Max Korinsky er fascinert av det faktum at den menneskelige hørselen kan lokalisere horisontale klangfornemmelser i rom. For å utforske de ukjente dimensjonene ved toner som kommer fra oven igangsatte de sitt selvutviklede Software Vertical Sound Lab. I de store rommene i Berliner Dom og i Gasometer i Berlin-Schöneberg gjorde de akustiske illusjonene seg spesielt sterkt gjeldende.
 

Omsetning av lydkunstneriske intervensjoner i det offentlige rom er ikke alltid enkelt. I tråd med retningslinjer fra EU foreskriver støykart hvilke støynivåer som ikke kan overskrides, kommunale tidsavgrensede unntaksbestemmelser er den eneste utvei mot klager fra innbyggere som kan velte ethvert prosjekt.

Arkitektur og lyd

Köln, Kolumba Museum Köln, Kolumba Museum | Foto: Frank Kaltenbach Alt for få arkitekter bryr seg om bygningers akustiske effekter. Unntak er den gjennomhullede, lydabsorberende mursteinsfasaden til Kolumba Museum i Köln, tegnet av Peter Zumthor, den perforerte metallfasaden under de brokete keramikkstavene til Museum Brandhorst i München (tegnet av Sauerbruch Hutton) og vannforhenget som med sin sildring smykker den visuelt åpne gravlunden ved den nye katolske prostikirken St. Trinitas i Leipzig (tegnet av Schulz og Schulz) som skyver all støy fra gata Martin-Luther-Ring i bakgrunnen.

München, Museum Brandhorst München, Museum Brandhorst | Foto: Frank Kaltenbach I samarbeid med Dublin City Council vant den amerikanske kunstneren Sven Anderson med sin håndbok for akustisk byplanlegging og urban lydutforming den europeiske Soundscape Award for 2014. Hans parole: «Lydkunstnere må integreres i forvaltningsstrukturen som likeverdige partnere til byplanleggere og arkitekter.» Etter at altså først språket kom i sentrum for filosofiske betraktninger (Linguistic Turn), ble det avløst av bildets makt (Iconic Turn). Endelig presenterte forfatteren Petra Maria Meyer i boken Acoustic Turn som kom ut i 2010 det teoretiske grunnlaget for den akustiske vendingen som kunstnere i mellomtiden for lengst har fullført.