lykkeatlas «Lykke kan ikke kjøpes for penger»

Steigende Zufriedenheit
Steigende Zufriedenheit | © Marco2811 – Fotolia.com

Det sies at lykke ikke kan kjøpes for penger. Det bekrefter nå også forskere. Men hva er det som gjør tyskerne lykkelige? En samtale med Bernd Raffelhüschen, medforfatter av boken Glücksatlas 2014 – Tysklands «lykkeatlas» for 2014.

Herr Raffelhüschen, hvordan kan man måle lykke eller flaks?

Lykke og flaks kan ikke måles. Hvis du går på rødt lys og ikke blir påkjørt, har du bare flaks. Det vi forskere måler, er folks subjektive tilfredshet, som i dagligtalen er det samme som lykke eller flaks.

Ifølge «Glücksatlas 2014» er tyskerne i gjennomsnitt mer fornøyde i dag enn for ti år siden. Siden 2010 har tilfredsheten imidlertid bare økt i liten grad. Tyskerne ser ut til å holde seg på et «tilfredshetsnivå». Har vi nådd grensen for hvor lykkelige vi kan bli?

Nei, og tilfredshet er ikke en størrelse som øker kontinuerlig. Den svinger på grunn av ulike faktorer. Men det stemmer at tilfredsheten i Tyskland har steget mest i løpet av de siste ti årene. Tyskerne er rikere enn noen gang. Hvis folk hadde visst for hundre siden hvordan Tyskland ser ut i dag, ville de sannsynligvis ha snakket om et paradis. Men subjektivt sett er vi i dag sannsynligvis omtrent like fornøyde som forfedrene våre var for hundre år siden.
 

Deutsche Post Glücksatlas 2014 Deutsche Post Glücksatlas 2014 | © Knaus Verlag Det tyske postvesenet, Deutsche Post, har siden 2011 samlet inn avgjørende tall og data om tyskernes tilfredshet og publisert dem i Glücksatlas. I en storstilt undersøkelse blir faktorer som bosituasjon, arbeid, fritid, helse og inntekt registrert, alle faktorer som har innvirkning på livstilfredsheten i Tyskland. Den fjerde utgaven, Glücksatlas 2014, omhandler også tilfredsheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Lykkens fire store G-er

Hva gjør tyskerne mest lykkelige?

Penger spiller selvfølgelig en rolle. Hvor stor formue har jeg? Hvordan ser hjemmet mitt ut? Men det er bare én faktor. Vi snakker om lykkens fire store G-er. Det er: penger (Geld), helse (Gesundheit), fellesskap (Gemeinschaft) og genetisk disposisjon (genetische Disposition), altså en persons karakter. Disse faktorene bestemmer graden av tilfredshet eller misnøye. Når vi ser på Tyskland som er et land med økende velstand og et godt helsevesen, er det forståelig at folk kan være fornøyde og leve godt her.

Viser statistikken også hvilke av disse faktorene som er viktigst for den subjektive tilfredsheten?

Vi kan bare gjette. Men tallene gir oss informasjon om visse regelmessigheter. F.eks. er friske mennesker alltid mer fornøyde enn syke. En person som driver med idrett, er mer fornøyd enn en som ikke gjør det. Huseiere er også som regel mer fornøyde enn leieboere. Helse og boområde har innflytelse på det sosiale livet. Kontakt med andre gjør oss lykkeligere. Hvor stor mulighet man har til å pleie sosiale kontakter er avhengig av bosted og hvor ofte man går ut av huset. Bor man i et område som er sosialt belastet, er mulighetene mer begrensede.

Den aktuelle utgaven av «Glücksatlas» fokuserer blant annet på sosial inkludering. Hvor fornøyde er tyskere som har nedsatt funksjonsevne?

De er tydelig mindre fornøyde enn resten av befolkningen. Man må imidlertid skille mellom mennesker med aldersrelatert funksjonshemning, og unge mennesker med funksjonshemning. For de eldre spiller riktig pleie en større rolle. De unge ønsker å delta i livet og har utbytte av bedre betingelser på skolen, på arbeidsplassen og i det offentlige livet. Men her spiller også mentalitet en stor rolle. En person med nedsatt funksjonsevne som viser eget initiativ og bestemmer selv, er mer fornøyd enn den gjennomsnittlige tyskeren.

Livet i Nord-Tyskland er det lykkeligste

Ifølge din statistikk er folk lykkeligst i Nord-Tyskland. «Glücksatlas» har samlet data siden 2011, og Schleswig-Holstein og Hamburg er alltid rangert øverst. De mest ulykkelige tyskerne bor i Brandenburg og Sachsen-Anhalt. Hvordan forklarer du denne forskjellen mellom nord og øst?

De regionale forskjellene må behandles med varsomhet, men mellom de nordtyske og de østtyske delstatene er de virkelig signifikante og også målbare. I flere år har Nord-Tyskland, dvs. Schleswig-Holstein, Hamburg og Niedersachsen, alltid inntatt de øverste plassene. Når det gjelder Hamburg, så kan vi forstå det. Hamburg er en velfungerende bystat som har et svært godt helsevesen, og det bor mange velstående mennesker der. I Schleswig-Holstein er det derimot relativt mange arbeidsledige og inntektene er heller lave for en vesttysk delstat ...

... og likevel havner delstaten på førsteplass i «Glücksatlas».

Det stemmer. Objektivt sett skulle Schleswig-Holstein ha stått lenger ned sammen med de østtyske delstatene. Vi forklarer dette med den nordtyske mentaliteten. Folk i Nord-Tyskland har åpenbart et godt liv selv om de har færre materielle goder, og er derfor mer fornøyde. Men det kan hende at dette nøysomme gemyttet er en «smittsom sykdom» fra Nord-Europa, for internasjonale studier fra de senere årene har vist at de mest fornøyde menneskene i verden bor i Danmark.

Du kommer selv fra Schleswig-Holstein, men bor nå i Freiburg i delstaten Baden-Württemberg. Hvordan står det til med din tilfredshet?

(Ler). Jeg er absolutt fornøyd med å bo i Sør-Tyskland. Men jeg blir også veldig glad når jeg reiser tilbake til Nord-Tyskland og til Vadehavet og dikene mine. Spørsmålet er vitenskapelig interessant. Nylig forsøkte en studie i Danmark å finne ut om danskene er mer fornøyde når de bor i Danmark, enn når de bor i utlandet. Resultatene viste imidlertid at danskene som bor i utlandet, er omtrent like fornøyde som de som bor i hjemlandet, og at de tar med seg sin danske mentalitet til utlandet.
 

Prof. Dr. Bernd Raffelhüschen © Bernd Raffelhüschen Prof. Dr. Bernd Raffelhüschen er medforfatter av Glücksatlas 2014 på oppdrag fra Deutsche Post AG. Som professor i økonomi forsker han på finans- og sosialpolitiske aspekter ved demografiske endringer.