Bokmessen i Frankfurt 2016
Skatter på stranden

Som årets æresgjester på bokmessen i Frankfurt setter Flandern og Nederland nye standarder og presenterer boken som det viktigste mediet i den kreative bransjen.
 

Da Flandern og Nederland, som et felles språkområde, var æresgjester på bokmessen i Frankfurt for første gang i 1993, var målet at det tyske bokmarkedet skulle oppdage store forfattere som skrev på flamsk og nederlandsk. Forfattere som Cees Nooteboom og Harry Mulisch, som gikk bort i 2010, ble ikke bare omfavnet av tyske litteraturkritikere, men romanene deres dukket også regelmessig opp på bestselgerlistene. Mer enn tjue år senere er det ikke lenger nødvendig å introdusere nederlandske forfattere på det tyske bokmarkedet. Forfattere som Jessica Durlacher, Herman Koch, Leon de Winter, A. F. Th. van der Heijden, Connie Palmen, Arnon Grünberg, Maarten ʼt Hart og mange flere er blant favorittene til tyske lesere.

Under mottoet «Dette har vi felles» får man i 2016 igjen muligheten til å oppdage flamsk og nederlandsk litteratur på bokmessen. Det kan lønne seg å se nærmere på det tilsynelatende altfor kjente og nære. Særlig fordi æresgjestene presenterer en helt spesiell nyhet. Paraplyorganisasjonene Nederlands Letterenfonds og Vlaams Fonds voor de Letteren har valgt den suksessrike barne- og ungdomsbokforfatteren Bart Moeyaert som kunstnerisk leder for Flandern og Nederland. Hans program har et overraskende og nytt fokus. Det er bevisst moderne og lite folkloristisk og har forsøkt å finne en felles plattform for Nederland og Flandern ut over det språklige som også har en forbindelse til Tyskland. «Jeg ønsket å snakke om det vi har felles», sier Moeyaert, «havet, Nordsjøen, har vi, Belgia, Nederland og Tyskland felles. Det ville selvfølgelig vært dumt å bare ha Nordsjøen som tema fordi det er et turistisk bilde. Men havet som litterært bilde synes jeg er flott, for havet er poetisk og politisk, hvis vi tenker på flyktningene, og havet er ikke alltid rolig og vakkert.»
 
Tiltalende for hodet og hjertet

Programmet som ble satt sammen av Moeyaert, prosjektleder Bas Pauw og koordinatoren for det litterære programmet, Judith Uyterlinde, skal tilby mer enn illustrerte fakta. Det skal fortelles historier, og mange små detaljer skal settes sammen til et fargerikt lappeteppe av bilder, visjoner, ideer om livet i dag og være tiltalende for både hodet og hjertet. Det blir et omfangsrikt program med 70 forfattere fra alle sjangre. En del finner sted på en messepaviljong med forseggjorte virtual-reality-presentasjoner. I tillegg blir kjente og mindre kjente navn fra samtidskunst, dans og teater fra Flandern og Nederland presentert på scener og museer i Frankfurt.

Bokmessen i Frankfurt er bare en del av hele arrangementet. Programmet suppleres med opplesninger, performancer og festivaler i noen tyske byer, deriblant Münster, München, Leipzig og Berlin. Gjennom samarbeidet med lit.cologne begynte programmet til æresgjestene allerede på våren, og det strekker seg til langt ut på høsten med Harbourfront-festivalen i Hamburg, utstillingen om nederlandsk avantgarde-kunst etter 1945 i Karlsruhe og ungdomsteaterhelgen i Mainz. Alt i alt vil mer enn 400 arrangementer finne sted i hele Tyskland.
 
En tilsynelatende liten litterær region

Bokmessens økonomiske betydningen, som blir stadig viktigere, vil sikkert ikke bli oversett i Frankfurt. Tallene alene viser verdien den tilsynelatende lille litterære regionen har for det tyske bokmarkedet: I 2016 utgis det 376 nye titler fra Flandern og Nederland i alle sjangre, deriblant 230 nye oversettelser. 132 tyske litteraturforlag har i 2016 en nederlandskspråklig bok på programmet. Tyskland er helt klart det viktigste eksportlandet for denne litterære regionen – dessuten er de tyske oversettelsene ofte et springbrett til andre språkområder. Ifølge prosjektleder Bas Pauw har det «aldri før blitt oversatt så mange nye titler til tysk på et år».


Gjesteopptredenen til Flandern og Nederland vil også sette nye standarder i andre henseender, for konseptet strekker seg langt ut over bokmessen. Ved hjelp av litteraturstiftelser og Goethe-Institut etableres det nettverk mellom forfattere og litteraturformidlere. Siden 2015 har 31 tyske oversettere arbeidet i oversetterhus i Antwerpen og Amsterdam, tolv tyske forfattere gjestet litteraturhus i Brüssel og Amsterdam og elleve flamske og nederlandske forfattere besøkt Berlin. På invitasjon fra Goethe-Institut bodde f.eks. Kathrin Passig og Annett Gröschner en måned som «Writers in Residence» i Rotterdam. For første gang kommer det nederlandske litteraturtidsskriftet Das Mag med en unik tysk utgave som utgis med støtte fra Goethe-Institut i Amsterdam.

Det ærverdige og samtidig svært levende bokmediet blir dermed presentert som drivkraften til en kreativ bransje som er i stadig endring. Dette flankeres av de mange revolusjonerende nyskapningene fra de siste årene, som har snudd opp ned på bokbransjen med ny teknologi, nye former for skriving og et mangfold av digitale og analoge publikasjonsmuligheter. Eller for å si det med ordene til Bart Moeyart: «Nye navn, nye folk, en ny dynamikk! Det er som havet, alt er i bevegelse, det ligger skatter på stranden.»