Intervju 5 pluss 1
Inspirert av Frank Castorf
Hege Randi Tørressen er en av dramaturgene ved Nationaltheatret i Oslo. Hun er vel bevandret i tysk teater. Framover vil hun skrive for nettmagasinet om aktuelle teaterverdener.
1. Du er ansvarlig for tysk dramatikk ved Nationaltheatret. Hvordan ble du det?
Jeg har bodd i München i 16 år og studerte teatervitenskap og engelsk litteratur der. Og jeg har jobbet mye i Tyskland, bl.a. som regiassistent og med egne regiarbeider. Stillingen som dramaturg ved Nationaltheatret i Oslo brakte meg tilbake til hjemlandet i 1998. Jeg kan mye om tysk dramatikk og litteratur.
2. Hva må et stykke ha for at du vil sette det opp på Nationaltheatret?
Da må man i første omgang skille mellom moderne og klassisk dramatikk. Når jeg leser et stykke, spør jeg hva dette stykket vil fortelle oss i dag. Nå har vi f.eks. en ny gruppe på Torshovteatret. En gruppe skuespillere er der i to år og velger sine egne stykker og regissører. De har bedt meg om å lese et stykke av Anja Hilling, Nostalgie 2175. Det er en kjærlighetshistorie etter klimakatastrofen, som skal settes opp på en rund scene. Publikum sitter veldig nærme. Gruppens røde tråd er science fiction.
Hege Randi Tørressen
| Foto: ©Per Oscar Skjellnan
3. Har du noen favoritter blant tyske teaterscener og hvis ja, hvilke er det og hvorfor?
Jeg har flere, og de er i Berlin. Det Frank Castorf har fått til på Volksbühne i mer enn 25 år, synes jeg er veldig spennende. Jeg oppdaget ham i München i 1987, med gjestespillet Das trunkene Schiff. Noe slikt hadde jeg aldri sett på en scene før – en vidunderlig oppsetning. Senere gjorde han også Ibsen, f.eks. Borkman i forbindelse med die Wende. Borkman var metafor for DDR-staten. Underholdende og trist. Det er teater jeg liker. Et annet teater er Schaubühne med Thomas Ostermeier. Han har vært flere ganger i Oslo med oppsetningene sine.
Et tredje teater er Das Deutsche Theater som har et svært inspirerende program. For tiden er også Maxim Gorki Theater meget lovende.
4. Ikke minst på grunn av den siste utviklingen med flyktningsituasjonen skjer det mye i den europeiske teaterverdenen. Hvilke tendenser synes du selv er spesielt spennende?
I det siste har jeg ofte holdt workshoper i Kina, med temaet migrasjon og deltakere fra hele verden. Alle de viktigste temaene i verden fører til migrasjon – krig gjør det, kjønnsspørsmål, sosiale spørsmål, klima og naturkatastrofer fører til det. Dette var utgangspunktet for workshopene. Hver og en av oss har i større eller mindre grad en migrasjonshistorie. Oldefaren min dro fra Australia som tjueåring, og jeg ville ikke vært født hvis han ikke hadde truffet oldemoren min i Norge. Vi kommer alle fra Øst-Afrika. Løsningen er ikke å trekke grenser. Problemene er globale. Om dette er det skrevet svært mange teaterstykker i hele verden.
5. Hva er de viktigste oppgavene til en dramaturg?
Jobben min kan deles i to. Jeg rådfører den kunstneriske ledelsen om hvilke stykker vi skal velge. Vi leser mye, vi har jo fire scener det må spilles på og mer enn seksti skuespillere. Teaterstykkene som settes opp, må også passe godt sammen og egne seg for de enkelte scenene. Den andre delen av jobben min er å arbeide sammen med regissøren. Da f.eks. Faust del 1 og 2 ble satt opp i Tyskland for flere år siden med en forestilling på 19 timer og vi gjorde det samme på to og en halv time, måtte vi kutte vekk veldig mye. Denne bearbeidingen gjør dramaturgen ofte sammen med regissøren. Eller man dramatiserer romaner. Med nye tekster fra Tyskland jobber vi også sammen med oversetterne. Når de åtte uker lange prøvene begynner, er vi også regissørens rådgivere. Etter premieren er arbeidet vårt avsluttet. I tillegg har vi løpende dialog med dramatikerne som får bestillingsoppdrag fra oss, f.eks. Arne Lygre. Og vi leser selvfølgelig stykkene vi får tilsendt uoppfordret. En viktig oppgave for dramaturgene ved Nationaltheatret er også Ibsen-festivalen som vi arrangerer annethvert år. Vi inviterer produksjoner fra hele verden og lager Ibsen-oppsetninger på scenene våre.
+ 1
Sett at du kunne starte karrieren fra scratch. Hvilket yrke kunne du også ha valgt?
Når du jobber som dramaturg, handler det hele tiden om rollefigurenes psykologi. Jeg tror jeg kan ha talent innenfor psykologi. Psykolog ville være et interessant yrke for meg.