Hverdagskultur «La oss snakke om mat!»

Großvater Günther und Enkelin Lara
© privat

Hvordan har matkulturen i Tyskland forandret seg? En bestefar og hans barnebarn snakker om hva som skiller generasjonene og hva de har til felles.

 

Barnebarnet: Lara (28) er eldst av fire søsken. Hun er lege og kommer fra Tyskland, men bor og arbeider i Finland. Hun elsker asiatisk mat og er veldig glad i å reise. En reise på flere måneder førte henne gjennom de tidligere Sovjet-republikkene, USA og Asia. Neste mål er Kina og Antarktis.
 
Bestefaren: Günther (83) er nummer sju i en søskenflokk på ti og har selv tre barn. Bakermesteren drev et bakeri og konditori i nærheten av Frankfurt til han gikk av med pensjon. Han baker fremdeles kake hver søndag og opptil 30 julekaker til venner og familie til jul.
 
Under et besøk i Berlin begynner de å snakke om mat.
 
Warum fotografiert ihr euer essen? Warum fotografiert ihr euer essen? | © mrcmos/Fotolia Günther: Hvorfor tar dere alltid bilder av maten?
 
Lara: Vi vil la andre ta del i det, vise den gode maten vi skal spise, den fine restauranten vi besøkte, eller hva bestefar har bakt til oss.
 
Günther: Når man reiser så mye som deg, er det kanskje fint. I min ungdom ville matbilder vært fryktelig kjedelig. Jeg vokste opp på en bondegård. Da spiste vi for det meste mat vi dyrket og slaktet selv. Akkurat som alle andre rundt oss.
 
Lara: Dere måtte ikke tenke på ingrediensene i maten. Mange i min generasjon vil tilbake til det, at man vet hvor matvarene egentlig kommer fra, hva de består av og at produksjonen er bærekraftig.
 

 «Hjemme hos oss ble maten alltid spist opp»

 
Günther: Jeg har ikke inntrykk av at alle vil ha det samme. I dag finnes det så mange ulike spisevaner. Av og til lurer jeg på hvordan dere klarer å møtes til et måltid, slik vi pleide, da spiste man det man ble servert.

Lara: I dag er det veldig vanskelig å samle alle til et måltid. Noen spiser vegansk mat, andre økologisk eller gourmet og mange har matintoleranse, eller påstår at de har det. Men jeg er ikke kresen i matveien i det hele tatt. Jeg smaker i alle fall på alt, uansett hvor eksotisk det er. Og jeg spiser opp alt på tallerkenen min. Jeg synes man bør det når noen har tatt seg bryet med å lage mat.
 
Günther: Jeg ser veldig ofte at folk lesser tallerkenen full og så pirker de bare litt i maten og lar resten være igjen. Det skjedde ikke hjemme hos oss. Vi var ti barn, da ble maten alltid spist opp. Selv det jeg ikke likte, som for eksempel potetsuppe. Moren min lagde pannekaker til, og det fikk man bare når suppetallerkenen var tom.
 
Lara: Jeg ville ha begynt med pannekakene. Heldigvis må vi ikke lenger spise det vi ikke liker, og vi har ikke så faste spisetider lenger. Om morgenen laget for eksempel alle frokosten sin når de våknet og spiste det de likte best. Hjemme hos oss spiste familien sammen om kvelden.
 

«Vi var til stede ved alle tre måltider»

 
Günther: I min barndom var det alltid tre faste måltider til bestemte klokkeslett: frokost, lunsj og middag, og på søndager var det også kaffe og kake. Da var alltid alle til stede. Det fantes ingen mellommåltider. Vi hadde heller ikke noe vi kunne spise mellom måltidene, eller et sted der vi kunne kjøpe oss en sjokolade. Det er helt annerledes med dere unge i dag. Av og til når jeg handler, ser jeg hele vogner fulle av snacks som ikke kan tilordnes et vanlig måltid. Det ser noen ganger ut som om ingen vil lage mat lenger.
 
Lara: Vi spiser sikkert mer mellom måltidene enn deg. Når man har lyst på noe, får man tak i det. En sjokolade her, en snacks der. Men jeg synes også at de som vil spise, må kunne lage mat. Jeg har laget mat til mine yngre søsken og lager nå også mat til meg selv, og av og til baker jeg til og med mitt eget brød. Jeg har lært mye av moren min. Men med lillesøsteren min er det annerledes. Hun har aldri interessert seg noe særlig for det. Hun kan så vidt koke et egg, tror jeg.
 
Günther: Å kunne lage mat er en viktig egenskap av stor verdi. Moren min gikk på kokkeskole for unge bondedøtre i to år og lærte det veldig bra der. Etter at bestemoren din døde, har jeg klart meg selv ganske bra. For meg er matlaging mest praktisk. Jeg vil ikke stå i flere timer på kjøkkenet bare for å lage mat til meg selv. Men jeg passer på at jeg får i meg nok grønnsaker.

«Du salter kanskje maten litt og det er det»

Lara: Jeg passer også på å spise sunt. Derfor er jeg interessert i vegansk mat.
Og jeg er veldig glad i asiatisk mat. Jeg liker å prøve ut nye oppskrifter, nye ingredienser, nye krydder. Det er annerledes med deg. Du salter kanskje maten litt og det er det. En koreansk bibimbap ville nok ikke vært noe for deg, eller hva? Det er en bolle med ris, oksekjøtt, agurk, røtter av flatklokke, bønnespirer, sterkt krydret Gochujang-pasta og et egg på toppen.
 
Günther: Nei! Jeg ville ikke ha smakt på det engang. Jeg har aldri spist en hamburger eller en kebab. Jeg er ingen tilhenger av eksotisk mat og krydder. Hvis jeg skulle lage noe til deg, ville det være kjøttboller, stekte poteter og gratinert blomkål. Og mandelkake til slutt.
 
Lara: Det høres godt ut! Jeg vil gjerne lage noe skandinavisk til deg en gang, slik at du får en forsiktig kulinarisk opplevelse. Det ville bli en laksesuppe og en svensk marsipankake til dessert.
 
Günther
: Det ville jeg spist med en gang. Der tror jeg vi er svært like: Vi er begge veldig glad i kake.
 
Lara: Jeg er tross alt barnebarnet til en baker! Men jeg har dessverre ingen av oppskriftene dine. Det ønsker jeg meg til 30-årsdagen: at du skriver ned oppskriftene på tertene og kakene dine. Forresten har vi noe mer til felles: Ingen av oss liker rå løk.