5 pluss 1
„Seksuelle overgrep må få konsekvenser“
#metoo diskuteres over hele verden. Hva synes menn om det? Et intervju med skuespiller Hans-Werner Meyer. (Fjernsynsserie: „Letzte Spur Berlin“)
Hans Werner Meyer, du er skuespiller, musiker og har siden 2006 vært styreleder for det tyske skuespillerforbundet. Hvordan ville du forklart #metoo til en person som ikke har fått med seg noe av det?
Begrepet Metoo kommer opprinnelig fra Hollywood, fra filmverden. Gjør en film det bra sier andre „Me too!“. Egentlig er begrepet en betegnelse på suksessrike filmer som andre gjenskaper. Da Weinstein-skandalen dukket opp ble begrepet omdefinert. Nå betyr det: “Jeg har også opplevd det.”
Etter mitt syn har bevegelsen blitt en historisk nødvendig prosess som retter fokus mot maktmisbruk med seksuelle fortegn på en slik måte at man ikke lenger kan slippe unna med det. Det er en revolusjon, en ekte omveltning.
Hvordan opplever du denne revolusjonen som mann og skuespiller?
Jeg oppfatter den som en befrielse. Den fører til større klarhet. Den handler i første rekke ikke om seksualitet, men om makt. Man har blitt oppmerksom på kombinasjonen av makt og seksualitet. Man bagatelliserer ikke lengre denne typen misbruk.
Når det gjelder seksualitet har det voldsomme omfanget gjort det umulig å misforstå budskapet: Alle skal få gjøre det de liker, men alle må samtykke til det. Det igjen fører til større ærlighet i samvær mellom mennesker.
Hvorfor tier så mange mannlige kollegaer om #metoo?
De som ikke selv har blitt utsatt for maktmisbruk av seksuell karakter og som heller ikke kjenner noen som har opplevd det kan nok lett oppleve den uttværende debatten som hysterisk eller ikke helt forstå den eller ikke være helt sikker på hvordan man skal forholde seg til den. Jeg kjenner forøvrig også kvinner som opplever det slik. Og om man ikke har noen synspunkter kan jo enhver debatt etter hvert gå en på nervene.
Den sklir jo også stadig vekk over i stereotype kjønnsdebatter. Jeg tenker at det i første rekke ikke handler om temaet mann og kvinne, men om forholdet mellom mennesker som utøver makt og mennesker som blir utøvd makt mot. De førstnevnte er nå for tiden først og fremst menn, men ikke bare menn. Jeg har som ung skuespiller for eksempel måttet tåle maktmisbruk av en kvinnelig regissør. Misbruket hadde ikke seksuell karakter, men skyldtes „mørk pedagogikk“ som handler om at mennesker må brytes ned for at de skal kunne prestere bra, men det var likevel tross alt misbruk siden jeg ikke hadde samtykket til denne typen behandling og at jeg sto i et avhengighetsforhold til henne.
Hva må gjøres? Hva kan kvinner gjøre? Hva kan menn gjøre? Hva gjør du?
Først og fremst må vi etablere institusjoner hvor mennesker som blir ofre for misbruk eller diskriminering kan henvende seg. Akkurat dette er det tyske skuespillerforbundet i ferd med å gjøre med etableringen av et tverrsektorielt klageorgan.
Andre relevante filmforbund var raske til å slutte seg til, som ProQuote Film og Filmakademiet, og vi fikk tilsagn om startstøtte fra BKM. I mellomtiden har også kringkasterne kommet på banen. Uten metoo-debatten hadde det ikke vært mulig å få slik bred støtte.
Maktmisbruk og seksualiserte overgrep blir vi sannsynligvis aldri helt kvitt, men de må begynne å få konsekvenser for overgriperne. Og det kan bare et institusjonalisert klageorgan sikre. Vi har stort trykk på dette og håper at organet kan begynne arbeidet sitt i løpet av inneværende år.
Hvordan ser strukturen til et slikt klageorgan ut?
Innholdsmessig orienterer vi oss etter retningslinjene som forbundets antidiskrimineringsorgan foreskriver for bransjens klageorganer. Riktignok må vi overføre dette på våre strukturer siden vi som regel er midlertidig engasjert. Da må for eksempel sanksjonsmuligheter tilpasses våre vilkår.
Den som mener seg utsatt for misbruk, overgrep eller diskriminering kan henvende seg til organet og få råd fra fagfolk. Saken blir registrert, og man snakker om hvor man skal ta saken videre. Prosedyrene kan man lese om i rutinene til antidiskrimineringsorganet.
I tillegg skal det utarbeides en adferdskodeks som tar høyde for det som særpreger bransjen (casting-situasjoner, samvær på settet, under prøver, osv.).
På nettsidene til skuespillerforbundet finnes det forøvrig allerede et menypunkt som heter „Unter der Gürtellinie“ („Under beltestedet“), hvor fornærmede kan registrere sine saker anonymt, noe som gir oss en oversikt. Jo flere saker som blir registrert, desto bedre vil vi være i stand til å skjelne mellom strukturelle misforhold og enkelttilfeller.
Plus 1: Hvilket annet yrke hadde du valgt, hvis du ikke hadde blitt skuespiller?
Jeg ville en gang bli lege. Men jeg er ikke sikker på om det hadde vært en god idé. (ler)