Filmfestival IYFFL
Plattform for studenter fra hele verden for å utvikle seg
Mange av ungdommene her produserer sine egne filmer, og de store, kjente festivalene viser ganske enkelt ikke disse. Det sier Kurt Salo om deltakerne på IYFFL. Les det fullstendige intervjuet.
Denne festivalens utvikling og historie interesserer meg veldig. For eksempel når dere fikk ideen osv. Kanskje kan dere fortelle litt om det?
KURT SALO: Prosjektet startet i 2011, da vi flyttet til Langesund. Vi var på leting etter filmmakere og et miljø med folk som beskjeftiget seg med film. Vi ville bruke vår bakgrunn og våre erfaringer for å gi noe tilbake. Imidlertid tok alt en del tid, av den grunn begynte den konkrete planleggingen i februar i år. Vi besluttet oss for å arrangere en filmfestival, nærmere bestemt en filmfestival for ungdom.
Hva var det som igangsatte planleggingen av festivalen i februar? Hadde dere en aha-opplevelse?
KURT SALO: Ideen hadde vi hatt lenge …
Men i februar konkretiserte den seg og alt kom i gang?
KURT SALO: Nettopp, ideen hadde svirret så lenge rundt i hodet. Da sa vi til hverandre: Gir vi oss ikke i kast med dette nå, så blir det aldri noe av.
Med andre ord en type «nå eller aldri»-avgjørelse?
KURT SALO: Ganske nøyaktig.
En god atmosfære for å igangsette noe slikt. Hva tenker dere om de unge menneskene som er her nå, hva vil de få med seg fra denne uka i Langesund?
KURT SALO: Jeg vil gjerne at festivalen blir benyttet som en plattform for videreutvikling og for å lære miljøet bedre å kjenne – ikke bare i Langesund, men i hele Telemark. For unge filmmakere er denne plattformen viktig, spesielt med tanke på videreutvikling.
YVONNE SALO: Og nettverksbygging, naturligvis, som er det absolutt viktigste i filmverdenen. Derfor er også det en så sentral del av festivalen. Slik jeg ser det, finnes denne formen for nettverksbygging kun i festivaler. Riktignok kommuniserer de unge i dag via Facebook og andre sosiale medier, men under en slik festival kan man bli personlig kjent med hverandre og finne ut om kjemien stemmer. Man merker fort om man passer sammen eller ikke. Det er det som er så storartet ved en festival. Dessuten har det til nå knapt funnet sted festivaler for denne aldersgruppen. Og Langesund er rett og slett perfekt for et slikt arrangement. Med vidunderlige omgivelser er det lett å nå for unge mennesker fra hele Europa. En fantastisk mulighet for ungdom!
Det er ungdom som er i fokus for dere. Hvorfor valgte dere akkurat denne målgruppen? Den neste generasjonen?
KURT SALO: Mange av ungdommene her produserer sine egne filmer, og de store, kjente festivalene viser ganske enkelt ikke disse. Hos oss vet imidlertid deltakerne at det forventes av dem at de deltar aktivt og at de kan ta med seg sine egne arbeider.
I går hadde vi en ganske spesiell opplevelse med en film. Filmmakeren var svensk og behandlet et følsomt sosialt tema med en veldig uttrykkssterk film. Jeg syns det var fascinerende, fordi det ofte refereres til den neste generasjonen som en helhet. Men da glemmer man at det finnes mange forskjellige stemmer innenfor generasjonen.
YVONNE SALO: Det gjør det virkelig. Det fins så mange ulike filmer. De viser med all tydelighet hvor ulike den kommende generasjonens filmmakere er. De er ulike både hva gjelder filmstil og personligheter. Det sier mye om denne generasjonen.
Kanskje kan dere fortelle meg litt om organiseringen av festivalen – særlig fra planleggingsfasen. Jeg antar at det fra februar har vært mye arbeid, og at det fortsatt er mye å gjøre, nå når festivalen er i full gang. Hvordan har prosessen vært? Eller for å spørre enklere: Hva har dere gjort?
KURT SALO: Naturligvis trengte vi først og fremst en sentral figur bak festivalen. Det første møtet fant sted i Bamble rådhus. Vi måtte få formannskapet med på prosjektet.
YVONNE SALO: Ja, naturligvis måtte vi få med kommunen som arrangører, ikke bare vi.
KURT SALO: Dermed la vi fram ideen for dem.
Og hvordan ble den mottatt?
KURT SALO: Kommunen var veldig positiv. Og etter at vi hadde sikret oss ordførerens underskrift, gikk vi videre til Telemark fylkeskommune.
Så kom altså planleggingen i gang, og prosjektet vokste stadig i omfang?
KURT SALO: Ja, man kan si det slik. I samarbeid med fylkeskommunen sikret vi oss økonomisk støtte fra staten og fra kinoene. Og naturligvis var Goethe-Institut en fantastisk støttespiller.
YVONNE SALO: Det stemmer, Goethe-Institut åpnet en del dører for oss.
Regissørenes alder var veldig viktig. De måtte være mellom 14 og 26 år. I mange filmer var regissøren 27 eller 28 år gammel. Filmene var førsteklasses, men alder var tross alt hovedkriteriet. Naturligvis måtte filmene dessuten være av en viss kvalitet.