Velkomstkultur
Bolig for flyktninger
Omtrent 60 millioner mennesker over hele verden er på flukt fra krig, konflikter og forfølgelse. I mange europeiske land har denne situasjonen ført til boligkrise eller forsterket den eksisterende boligkrisen.
Ikke minst arkitekter og byplanleggere er etterspurt for å utforme mer menneskeverdige boliger og samtidig sikre en bærekraftig byutvikling.
Hvordan kan flyktninger få bedre husly enn i kontainere eller telt?
Denne utfordringen tok arkitektstudenter i flere europeiske land. Blant dem var teamet rundt prof. Jörg Friedrich ved Institutt for design og arkitekturteori ved Leibniz-universitetet i Hannover. I et semesterprosjekt oppsto innovative og pragmatiske løsningsforslag til boformer for flyktninger som både tar hensyn til folks behov og integrering i de urbane omgivelsene.
Friedrich går inn for en «velkommensarkitektur» og ønsker å utnytte byens potensial, slik at det kan skapes boliger, ikke bare innkvartering. Nærhet til byen og dens befolkning er for ham og studentene et av de viktigste kriteriene for gode boliganlegg og forutsetning for en vellykket integrering.
Blant forslagene er fortetting med leiegårder, vertikal utvidelse av større bygninger med flatt tak i sentrum som parkeringshus og universiteter samt mindre bynære boligfelt som bygges i moduler. Et viktig aspekt ved dette er også etterbruken av boligene, for i de fleste europeiske storbyer mangler det ikke bare husrom for flyktninger, men også rimelige boliger for studenter og lavtlønnede.
Resultatene fra prosjektet er nå publisert i boken Refugees Welcome - Konzepte für eine menschenwürdige Kultur (Jovis Verlag).
NTNU i Trondheim og Høgskolen i Lillehammer har også beskjeftiget seg med temaet «boliger for flyktninger». Forskningsprosjektet «What buildings do» ble satt i gang i 2012.
Ved hjelp av stedsanalyser og intervjuer med beboere og ansatte i eksisterende asylmottak undersøkte prosjektteamet den aktuelle boligsituasjonen, og på dette grunnlaget utarbeidet de en veileder for bokvalitet i asylmottak. Samtidig utviklet studentene alternative løsninger som semester- og masteroppgaver.
Den arkitektoniske utformingen av asylmottak
Antall asylsøknader har økt siden midten av 2015 og ført til at gjennomsnittlig opphold er blitt forlenget med inntil tre år. Forskerne mener dette medfører økte krav til innkvarteringen, og de stiller seg også kritisk til regjeringens retningslinje om at innkvarteringstilbudet skal være «nøkternt, men forsvarlig».
Forskningsprosjektet viser tydelig at den arkitektoniske utformingen av asylmottak påvirker måten lokalsamfunnet forholder seg til asylsøkerne på. Dårlig innkvartering og forsømte utendørsområder førere ofte til avvisning i lokalbefolkningen, noe som lett kan smitte over på beboerne på asylmottaket. Det fører til stigmatisering og ekskludering.
Å føle seg akseptert, ha kontroll over eget liv og delta i fellesskapet er for mange asylsøkere like viktig som behovet for sikkerhet, beskyttelse og privatliv.
Hvordan menneskeverdige boliger for flyktninger kan se ut, viser arbeidene som ble levert inn i forbindelse med prosjektet: Fleksible romløsninger, sittetrapper som møteplasser for ungdom, godt organiserte felleskjøkken, grønne gårdsrom og rom for meditasjon og bønn gir en god ramme for privatliv og fellesskap.
Uterom med mulighet for lek, fest og dyrking av egne grønnsaker kan dessuten bli til lokale møteplasser for naboer og bidra til gjensidig forståelse.
Mange av beboerne i asylmottak som ble intervjuet i forbindelse med prosjektet, forteller at ansvar for egen deltakelse og utforming av egne omgivelser har en positiv effekt på deres hverdag, som ofte oppleves som en ventetid «mellom to verdener».
Boligkrisen kan sikkert ikke løses med arkitektur alene, men arkitektur kan, som del av et helhetskonsept, avdekke hittil uoppdagede muligheter.
