Å sammenligne tysk og norsk valgkamp er å sammenligne epler og multer. Også i år er det norske valget to uker før det tyske.
For en som skriver om tysk politikk er det en klar ulempe. Det norske valget tar selvsagt så godt som all oppmerksomhet i Norge. På den annen side er det lett å trekke paralleller og forsøke seg på sammenligninger, slik jeg skal gjøre her.
Valgplakatbonanza
På overflaten er det mye som er likt: parlamentsvalg i to av verdens mest velutviklede demokratier, frie land med høy velstand det er fint å leve i for de aller fleste – altså slik et eple og et multebær begge er spiselige godsaker i plantefamilien.
Det er morsomt å sykle rundt i byen etter at valgplakatperioden er åpen: Plakatene henges langs veiene, på lyktestolper, på gjerder og i midtrabatten.
Ikke bare kan man se hva de kjente partiene prioriterer, men ukjente småpartier blir brått synlige:
Tierschutzpartei,
Die deutsche Mitte,
Bergpartei og MLPD (marxist-leninister). I dag sitter fem partier i Forbundsdagen, etter valget kan det bli syv – men det er 42 partier som faktisk stiller til valg.
Noen av de små er godt kjent:
Piratpartiet, tøysepartiet
Die Partei. Her er kjente satirikere medlemmer og partiet har faktisk en representant i Europaparlamentet, Martin Sonnenborn – som underholder fansen med beretninger fra bakerste benk. Under årets valgkamp fikk
Die Partei mye oppmerksomhet for å ha hacket flere Facebook-kontoer drevet av det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland slik at «Heimat-Liebe» ble til «Hummus-Liebe», for eksempel.
Så noe moro har det vært i den tyske valgkampen, men politisk spennendr Angela Merkels kristeligdemokrater ligger 15 prosentpoeng foran sosialdemokratene på meningsmålingene, virker det eneste åpne spørsmålet å være hvem hun skal regjere med.
Den norske valgkampet har blitt mer og mer spennende, nettopp fordi det er så jevnt mellom høyre og venstre. Når dette leses, er det norske valgresultatet kjent, mens i Tyskland varer valgkampen helt til 24. september.
Ytre og indre forskjeller
I Tyskland kan valgplakater fritt henges opp av alle partier som vil, det koster dem bare materialer og arbeidskraft. I Norge må partiene kjøpe reklameplass på linje med andre. Valgkampkanalene er også litt ulikt vektet: I Tyskland gjelder tradisjonelle medier, folkemøter og stands. Politisk reklame er tillatt, også på TV. Sosiale medier er ikke like viktige. I Norge er sosiale medier blitt viktig for alle partier, og husbesøk er vanligere.
Men de største forskjellene er i innholdet, og nå kommer vi tilbake til eple og multe: Den tyske valgkampen er spiselig og lett å forstå også for oss utlendinger fordi hovedtyngden ligger på internasjonale temaer og utenrikspolitikk: Hva skal EU være fremover? Hva med forholdet til Russland, til Tyrkia? Flyktninger og migrasjon debatteres både innenrikspolitisk (blant annet integrasjon og religionens rolle) og utenrikspolitisk (hva må til for at folk kan forbli i sine hjemland og ikke reise i retning Europa? Hva er EUs oppgaver?). Trygghet, sosial fordeling, pensjoner og miljø er blant andre temaer som spiller en rolle.
I lys av dette virker den norske valgkampen svært provinsiell. Utenrikspolitikk er knapt tema, i valgsendinger og på sosiale medier har spørsmål knyttet til innvandring, nasjonal identitet og verdier fått forbausende stor plass, perspektivene er små og lokale, personfokuset stort. Sett fra Tyskland virker valgkamp i «Petroholikernes land», som Süddeutsche Zeitung kalte Norge, like sær og sjelden som et multebær.
Ment som satire - Die Partei
| Foto: ©Ingrid Brekke
Tyskland er et stort og innflytelsesrikt land i verden, midt i Europa og med en lang politisk tradisjon for å sette internasjonale forbindelser øverst på den politiske dagsorden. Hvem som regjerer her betyr noe langt utover landets grenser.
Norge er et lite, perifert og søkkrikt land fullt av folk som liker forestille seg landet sitt som selvstendig og helt annerledes enn andre.
Internasjonal – og abstrakt
Men jeg ser også tydelig at tysk valgkamp nok kan føles abstrakt og langt unna folks hverdag, mens den norske er tettere på. Derfor setter det en liten spiss på Berlin-valgkampen i år at det samtidig skal være folkeavstemning om flyplassen Tegels fremtid – et lokalt tema som virkelig engasjerer.
Samtidig klager mange både i Tyskland og Norge på at de virkelig store utfordringene vi ser komme i fremtiden drukner i støy: Klima, økonomien etter oljen og konsekvensene av digitalisering. Nå gjenstår det å se valgdeltagelsen, alltid også en målestokk på hvor vellykket et demokratisk valg er.
