Eurozine, 26. august 2019
Tidsåndarkivet

Uhr
Foto: ©pixabay

Utdrag fra Paul Bjerkes og Lars J. Halvorsens artikkel i Eurozine (lenke) fra 26. august 2019.

Norske kulturtidsskrifter lever av idealistiske forfatteres og utgiveres frivillige innsats. De holdes i live av sjenerøse donasjoner og subsidier. Den samme idealismen tillater dem å dokumentere noen sentrale trender og benytte seg av et «tidsåndarkiv».
Gjennom våre undersøkelser har vi funnet ut at tyngdepunktet i arbeidet til disse kulturpublikasjonene omfatter tre kriterier: Et tydelig oppdrag, en viktig funksjon og et særegent format. Utgiverne av tidsskriftene har et publisistisk mål: De engasjerer seg for noe de ønsker å kommunisere. Dessuten fungerer tidsskriftene ofte som en slags grobunn eller et eksperimentområde for nye stemmer innen kulturscenen. De fungerer også som et speil som reflekterer tidsånden, og de er særlig betydningsfulle fordi de belyser tidens store problemer og gjør dem til tema for dyptpløyende og seriøse diskusjoner. Dette gir tidsskriftene en arkivfunksjon som gjør dem nyttige for fremtiden. Til sist får kulturtidsskrifter også en betydning på grunn av det kompromissløse formatet, der utøvende kritikk og essayet som sjanger spiller nøkkelrollene.
 
Norge har veletablerte støtteordninger for kulturtidsskrifter. Norsk kulturråd, en offentlig instans under Kulturdepartementet, fordeler årlig 10 millioner kroner i støtte til produksjon og markedsføring for å sikre eksistensgrunnlaget. I tillegg fordeles nye millioner via andre støttekanaler, ledet av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt – en annen instans under Kulturdepartementet.